Jernbaneforbundets blad kom med første nummer i januar 1911. Da var saken grundig utredet, og flere foreninger hadde alt vært i gang med egne utgivelser.

Norsk Jernbaneforbund ble stiftet i 1892, og landsmøtet i 1908 satte ned en komité som skulle utrede spørsmålet om felles blad. Den konkluderte med et ja, og laget samtidig et budsjett: 6300 kroner i årlige utgifter. Inntekten var en del av fagforeningskontingenten som ble øremerket, med grunnlag i 3000 medlemmer. Andre abonnenter måtte ut med 2 kroner og 40 øre året. Resten kom fra annonser. Budsjettet holdt, og navnet ble Jernbanemanden.

120 år

Landsmøtet 18. – 21. november vil feire at NJF ble stiftet 20. november 1892.

– Der vil vi også markere NJF-magasinet, som det nå heter, på en skikkelig måte, sier forbundsleder Kjell Atle Brunborg.

Initiativet til et eget blad for ansatte kom i 1886, fra det som het Vestbanenes sykekasse. Medlemmene ble enige om å betale for et prøvenummer, og i november 1887 kom ”Jernbaneavisen – Månedsblad for jernbanen og jernbanepersonalet”. Fra januar 1888 kom den ut fast, og her ble ideen om et felles forbund for alle jernbaneforeningene lansert.

I tillegg til Jernbaneavisen kom det ut to andre trykksaker, ”Jernbanebladet” og ”Semaforen”. Dette siste må ha vært signalansattes blad, siden semafor er korte meldinger ved hjelp av flagg.

Hyppig

Fra starten av kom Jernbanemanden i avisformat, de første årene hver uke. I 1928 ble det to utgaver i måneden av hensyn til økonomien, og slik fortsatte det da bladet kom i gang igjen i 1945, etter stans under okkupasjonen.

Første redaktør var Thoralf Pryser 1911–1919. Han hadde jobben på si’ og var samtidig heltidsansatt i VG, som senere ble til Morgenbladet. Deretter overtok Oscar Pedersen

– Hans redaktørtid ble bare ett år fordi han kom midt opp i kampen mellom de ulike linjene i arbeiderbevegelsen som også preget NJF på den tiden, forteller Brunborg.

Landsmøtet i 1920 vedtok følgende med 89 mot 63 stemmer: Det pålegges styret å ansette en redaktør som kan bidra til at jernbanepersonalets klassebevissthet slutter seg til retningslinjene i arbeiderklassens oppmarsj. Han tolket dette som mistillit og sa opp. Da kom Alfred Aakermann som måtte gå av i 1924 da landsmøtet vedtok at redigeringen skulle utføres av en valgt sekretær. Da fikk Alfred Waatvik ansvar for bladet. Så kom Erling Kiil, Egil Halvorsen, Sigurd Kvilekvål før Sverre Kortvet avsluttet perioden med valgt redaktør.

– I løpet 100 år har fire redaktører hatt ansvaret i 60 av disse. En kan vel si det har vært rimelig god kontinuitet, sier Brunborg.

Engasjement

Å bla i årgangene gir et interessant bilde av forbundet og NSB. Fra begynnelsen av var det en stor del referater fra møter, og mange hilsener. Saker som går igjen er statsbudsjett, lønnsoppgjør, pensjoner og arbeidsmiljø.

Tidlig på 1950-tallet vurderte et utvalg tilstandene i lokomotivstallene, og fant uholdbare forhold. Dårlig belysning i røykfylte lokaler økte risikoen for uhell og skader, elendig ventilasjon og trekk var en risiko for helsen.

Et besøk på Hønefoss førte til en reportasje over to avissider med overskriften ”Hønefoss stasjon er slik som en jernbanestasjon ikke skal være”. Lite var gjort siden ombygging av Randsfjordbanen fra smalt til bredt spor i 1909. I 1951 var det mellom 75 og 80 tog i døgnet her. Driftsåret 1950/51 ble det solgt over 124.000 billetter, og personalet hadde det trangt.

Modernisering

Redaksjonen fulgte nøye med på statlige bevilgninger og NSBs planer. Den var med første elektriske avgang fra Oslo til Charlottenberg og tilbake i 1951. I den perioden klarte NSB å elektrifisere 100 kilometer i året. Planene for en tunnel gjennom Lieråsen ble også godt mottatt. Utsettelser av anlegg på grunn av stramme budsjetter var lite populært, og redaksjonen etterlyser viljen til å satse på jernbanen.

Jernbanemanden fulgte med på internasjonale forhold fra starten av. Bekymring over opprusting og spenninger før både første og andre verdenskrig tas opp. Borgerkrigen i Spania skapte engasjement blant medlemmene, det samme gjorde boikotten av apartheidregimet i Sør-Afrika.

Situasjonen for jernbaneansatte og deres forbund i andre land får også mye oppmerksomhet.

Navnet ”Jernbanemanden” forsvant våren 2003. Det samme gjorde LO Stats ”Kartellnytt”. NJFs medlemsblad ble en del av LO Stats ”Magasinet Aktuell”, med navnet ”Aktuell for Norsk Jernbaneforbund”. Høsten 2010 kom en ny omlegging, og navnet ble ”NJF-magasinet”.