– Jeg ville løfte fram vanlige folk, de som vanligvis ikke dukker opp i historiebøker, forteller Hopstock.

Bosatt i Oslo, men med familie i Bergen har han tatt toget på strekningen uendelig mange ganger.

– Jeg synes banen er det mest interessante strekket i Norge. Problemet med boken var å begrense seg.

Ideen kom fra Pantagruel forlag, som la vekt på at stoffet skulle være lett tilgjengelig og engasjere lesere som til vanlig ikke ville kaste seg over en bok om norgeshistorien. Hopstock tok utgangspunkt i de 24 stasjonene.

– Fortellingene skal være morsomme for folk som vil sitte og hygge seg. Hvert kapittel er en avsluttet fortelling, og leseren skal ikke vite hva som kommer i det neste.

Forfatteren har jobbet mye med lokalhistorie og slektsgranskning. Dermed gikk det greit å finne kilder.

Pionerene

Anleggsarbeiderne på det enorme prosjektet får sin vel fortjente oppmerksomhet. Stoppet på Myrdal stasjon handler om jernbaneingeniørene som planla og ledet arbeidet, og rallarne som slet med hardt fjell, snø og kulde. Bare i Gravhalstunnelen gikk det med 370 000 dagsverk.

– Mange av de som var med på byggingen trodde ikke dette skulle la seg gjøre, likevel jobbet de samvittighetsfullt. Spesielt er det interessant å se det svenske rallarmiljøet her i landet siste del av 1800-tallet. Å bygge og holde en jernbane åpen så høyt til fjells var å gå inn på ukjent mark, det handler om vilje til å gjennomføre planene. Første vinteren klarte de heller ikke å holde unna, de lot skinnene snø ned.

Lang vinter

Livet på Finse og høyfjellstasjonene kjente Hopstock lite til fra før. Jobben som stasjonsmester ble tildelt etter ansiennitet, og noen fikk sjokk da de så forholdene.

– De fikk en tilværelse hvor de la vekt på å holde humøret oppe og være sosiale. Skolen lå på Finse, og barna langs andre stasjoner ble med toget til og fra. Enkelte ganger stoppet de ikke, men sakket farten så ungene fikk hoppet av, med beskjed om å ligge rolig til alle vognene hadde passert.

En kilde kommer fra Voss og forteller hvordan det var å kjøre damplokomotiv over fjellet vinterstid på 1930-tallet.

– Jeg fant mange interessante beretninger som ofte bare finnes lokalt. Samtidig er Bergensbanen mye arbeiderhistorie, og den hadde stor betydning næringslivet.

På Haugastøl går Hopstock langt tilbake og forteller om jernutvinning og hva jern ble brukt til i Europa først årtusen i vår tidsregning. Urolige tider gjorde at mye gikk til våpen. På Dale dreier det seg om tekstilfabrikken, etablert i 1879. Vaksdal hadde en periode Skandinavias største mølle. I 1910 importerte firmaet en fjerdedel av all rug, bygg og hvete i landet.

Forhandlinger

Etter år med stillstand og utsettelser fant Viggo Ullmann, stortingsrepresentant og –president, for øvrig oldefar til Liv Ullmann, fram til et kompromiss som løste floken for å få i gang utbyggingen. Strekningen fra Voss til Taugevatn på fjellet ble vedtatt i 1894.

– Bergenserne så mulighetene først. Før Vossabanen var ferdig tok reisen til Bergen to døgn. Toget har skapt egne samfunn og den fikk stor betydning. Hallingdal var veldig isolert før den åpnet. På fjellet mellom Voss og Hønefoss kom en voldsom utvikling med helt nye økonomiske muligheter.

Mye av debatten i forkant minner om lokalisering og høyhastighet nå.

– Det er på tide å gjøre jernbanen til hovedtransportåre mellom de store byene. Du bruker mye tid på flyturen mellom Bergen og Oslo. Det er noe helt annet å reise fra sentrum til sentrum, sier Michael Hopstock.