Landskapet er flatt og åpent, og hovedbygningen på Åna fengsel ruver stolt mellom de små røde husene som også tilhører Statsbygg.

Bak murene er det trangt for de innsatte. Halvparten av plassene er rom for flere. Inntil fire voksne menn soner på samme rom. Praksisen med firemannsceller på Åna fengsel har i mange år fått kritikk fra innsatte, ansatte og også sivilombudsmannen.

Trangt. Men det har blitt med kritikken, og politikerne har ikke fulgt dette opp. På justisminister Knut Storbergets første statsbudsjett sto avvikling av firemannsrommene på Åna som en prioritert oppgave. Men fortsatt bor det fire menn på fire senger bak forheng. De deler et do, en vask og et bord.

Vi møter noen av dem i luftegården utenfor avdelingen. En tar tak i meg i fellesrommet.

– Vi sitter inne på det trange rommet 23 timer i døgnet. Det er ingenting å gjøre der. Jeg kan ikke konsentrere meg om noe og holder på å bli gal av de dårlige forholdene, utbryter han.

Fasilitetene på bad og toaletter er i svært dårlig forfatning, og de trange firemannsrommene gir ingen mulighet til privatliv. Et fullt askebeger fra kvelden før og elendige ventilasjonsanlegg gjør det vanskelig å puste i det klamme rommet. Røyklukta river i nesen, og jeg kan ikke forstå hvordan det er mulig å sove her. De ansatte rister oppgitt på hodet. De sier det gjør vondt å låse de innsatte inne fordi de ikke vet hva som skjer på cellen etter døren er låst.

Gjorde inntrykk på Kristin. Bård Ivar Forberg, fungerende leder for Åna funksjonærforening, er glad for at det nå ser ut til å skje noe med denne praksisen. Ombyggingen av firemannsrommene har allerede startet, snart er rommene historie.

Ekstrabevilgningen på 3,5 millioner kroner til vedlikeholdsarbeidet på Åna fengsel i forbindelse med regjeringens krisepakke i januar, tolker Forberg som et klart signal om at nå er det et prioritert politisk mål å bli kvitt disse rommene. Bevilgningen til oppstart og ombygging kom på statsbudsjettet i 2009 og er vedtatt.

Han er overbevist om at bevilgningen til fengslet henger sammen med finansminister Kristin Halvorsens besøk i fengselet i fjor sammen med justisminister Knut Storberget.

– Hun ble ganske sjokkert da hun besøkte firemannsrommene og har nok også sett nødvendigheten av vedlikehold. Ombyggingen vil skape arbeidsplasser ved fengslet, og samtidig gjøre fengslet til en bedre arbeidsplass, føyer han til. Rivinga av to avdelinger har begynt, men selve byggearbeidet starter til sommeren.

Flere av de ansatte har jobbet her i mange år og er vant til firemannsrommene. Det har vært mange utfordringer og en ekstra belastning med så mange menn på et rom. Det har også vært vanskelig å ivareta sikkerheten når man låser inn fire på ett rom. Flere kvelder har det blitt bråk, og noen innsatte har fått bank. Det er nesten så de ansatte ikke tror at rommene skal bort før de ser det med egne øyne.

– Det blir en gledens dag når vi ikke lenger har disse rommene. Det blir som en drøm som går i oppfyllelse, sier NFF-medlem Siv Haugen.

Samarbeid. Forberg forstår godt frustrasjonen fra de innsatte og tror også de ansatte syns det er slitsomt med firemannsrom. Men ser ingen sammenheng mellom satsingen på vedlikehold og ombygging og at Statsbygg overtok driftsansvaret fra nyttår.

– Ombyggingen av firemannsrommene har ikke noe med Statsbyggs overtakelse å gjøre. Men, vi håper at vedlikeholdet av fengslet vil bedre seg når de har overtatt. Tross alt er leieutgiftene atskillig høyere enn hva vedlikeholdsbudsjettet har vært de siste årene, sier han.

Det er meningen at planleggingen av det nye vedlikeholdsarbeidet skal være et samarbeid mellom selskapet og fengslet, men jeg er egentlig litt misfornøyd med informasjonsflyten fra ledelsen i Statsbygg i forbindelsen med denne omleggingen, sier han og er glad for at det nå skal settes i gang mye vedlikehold og ombygging på arbeidsplassen, men vet foreløpig ikke konkret hvordan fremdriften blir.

Dårlig infoflyt. – Det har vært lite informasjon underveis, og ting har skjedd veldig fort. Jeg føler vi alle vet for lite om hva overgangen til Statsbygg betyr i praksis. Jeg er ikke særlig imponert over informasjonsflyten. Egentlig har det vært en elendig prosess, og jeg har mange frustrerte medlemmer som ber om mer informasjon. De er redde for jobbene sine. De har vært usikre på hvilken arbeidsgiver de skal ha, og hvor mange som må skifte. Problemet er at jeg heller ikke vet så mye, sier han.

Det han nå vet er at tre ansatte må skifte arbeidsgiver og gå fra kriminalomsorgen til Statsbygg.

– Jeg tar det som en selvfølge at de får beholde samme lønn og arbeidsbetingelser hos sin nye arbeidsgiver. De jobber jo tross alt i samme fengsel, sier han.

Også NFF-kollegene Therese Berggren og Rune Johansen er spente på utviklingen i fengslet. Hun har pliktåret på Åna, mens han har jobbet her i over 20 år. Begge skryter av en spennende arbeidsplass med et godt arbeidsmiljø. Rune Johansen innrømmer at det til tider har vært ekstremt utfordrende med firemannsrommene og klarer ikke å tro at de nå skal avvikles.

– Det blir i så fall en stor lettelse for oss ansatte, sier Johansen.