Så med fare for å være litt arrogant kan vi dermed si til Justisdepartementet: Velkommen etter. Men meldingen kan ha belegg for sin tittel. For det er ingen dokumentasjon på at straff ikke virker, det er fengsel – som straff – som ikke virker. I hvert fall ikke etter alle sine hensikter.

Av én grunn er fengsel kjekt å ha. Det fins noen som er så farlige for liv og helse, og som dokumenterer dette gjennom sine handlinger, at de med all sannsynlighet må lukkes inne. Samfunnet må skjermes for dem. Hvor mange det er av disse, veit ingen. At vi fengsler dem, er helt greit for de aller fleste, vil jeg tro. Å skjerme samfunnet for farlige forbrytere er da også en av kriminalomsorgens oppgaver.

Men kriminalomsorgen, fengslene og fengselsstraffen har flere oppgaver og hensikter. For det første skal fengslet virke allmennpreventivt. Gjør fengslet det? Kan dette dokumenteres? De fleste oppegående mennesker som kan lese og skrive, i vårt land er det de aller fleste, veit at fengsler fins i et stort antall. Men unngår de å begå straffbare handlinger av den grunn? Nei, det ser ikke sånn ut. Fengselstilhengerne vil da si at vi hadde hatt mange flere forbrytere om fengslet ikke fantes. Men hvordan veit de det? Er det gjort undersøkelser på det? Så vidt jeg veit er det ikke det. Det eneste vi veit er at de kriminelle handlingene består. Det er mange grunner til det, men det er ikke noe forskningsmessig belegg for å si at fengslet virker allmenpreventivt. Dessuten skal fengslet rehabilitere domfelte på individnivå. Skjer det? Ja, med noen – men et svært stort antall begår ny kriminalitet.

La det være klart: Jeg er ingen tilhenger av kriminalitet. Tvert imot er jeg svært opptatt av å gjøre noe med den, både på et individ og et samfunnsmessige nivå. Kriminalitet koster samfunnet enormt på alle nivåer. Ikke bare i kroner og ører, men i blod, svette og tårer også. Hva som er et lovbrudd er i dag – som det alltid har vært – dypest sett et politisk spørsmål. Det er mulig en avkriminalisering på mange områder ville være smart. Men enda smartere i kriminalitetspolitisk forstand ville det være om ikke alle veier førte til Rom, det vil si at alle lovbrudd førte til fengselsstraff. Sånn er det jo heller ikke, man kanskje fengsler vi for mye? Og for mange.

En fengselsplass er enormt kostnadskrevende. Hvorfor kunne vi ikke benytte de pengene vi bruker på en domfelt i et fengsel på den samme personen utenfor murene når behandlingen i fengslet likevel ikke ser ut til å virke? Som nevnt: Jeg snakker ikke om de farligste, jeg snakker ikke om å fjerne alle landets fengsler.

Og kjære fengselsansatte sosialkonsulent, verks- og fengselsbetjent: dere trenger ikke miste jobben av den grunn. For dere kan jo like gjerne bistå domfelte i rehabiliteringsprosessen utenfor murene. Hvem har sagt at arenaen for rehabilitering er best i en fengselslignende institusjon? Et bedre ord enn rehabilitering – som minner mest om helsevesenet – er begrepet atferdsendring. Jeg er helt overbevist om at atferdsendring hos alle mennesker best kan finne sted og læres under relativt likeverdige forhold i frihet. For dypest sett bunner dette i gjensidig respekt og tillit til hverandre. Om en sånn type respekt og tillit er mulig i et fengsel, tviler jeg sterkt på.