Under en middag med sentrale folk i forbundet pluss kona Solveig og nærmeste familie, sa Geir Bjørkli, NFFs leder, blant annet følgende:

”I morgen, fredag 29. januar, har du din siste arbeidsdag. For oss alle vil det bli en spesiell dag, ikke minst vil jeg tro for deg.

Det å bli pensjonist er jo en stor og god ting for de fleste. Jeg vet jo ikke noe sikkert om hvordan du Harry ser på det. Jeg har forsøkt å spørre deg, om det ikke føles rart og sånn. Men neida, det virker som om du tar det veldig rolig og avslappet.

Du har jo hatt god tid til å forberede deg, nærmere 60 år har du hatt.

Jeg tror imidlertid at du har sett fram til denne dagen, og at du gleder deg til å kunne puste ut, etter en lang arbeidsøkt. Og vi unner deg å kunne nyte tilværelsen sammen med dine nærmeste.

Men jeg snakker på vegne av oss alle her når jeg sier at det er i dagene etter i morgen som vil bli de rareste, når du ikke lenger er sammen med oss på kontoret.

Jeg for min del kjenner ikke til noe NFF, uten Harry. Et forbund uten Roar, det husker jeg, men uten Harry? nei. Du vil bli savnet.

Hovedkassereren vil ikke bli savnet så lenge, for vi har jo en hovedkasserer. Men vi vil savne deg som person i lang tid framover. Fordi du er laget slik - og du har en sånn personlighet som folk savner når du ikke lenger er rundt oss i det daglige. Ikke fordi du lager så mye vesen av deg og markerer deg voldsomt i hverdagen.

Nei, jeg vil heller si tvert i mot, dine fotavtrykk preges av en mer stillfaren væremåte, mild i form, men sterk i sak, og av lun god nordnorsk humor.

Vi vil savne deg, men vi unner deg som sagt sterkt å få rolige måneder og år.

På vegne av medlemmene i forbundet, og på vegne av sentralstyret, vil jeg takke deg for godt utført arbeid. Du har vært den fødte hovedkasserer og en god representant for forbundet gjennom alle år, og du skal ha vår alles dypfølte takk for innsatsen.

Jeg ønsker å si noen ord til deg Solveig, for også for deg må morgendagen være en spesiell og fin dag, en dag du og dere har sett fram til lenge.

I morgen er Harry sin siste arbeidsdag. Fra mandag har du han for deg sjøl, etter at du har delt ham med forbundet gjennom mange år.

Det er regler for sånt, pensjonsalder er pensjonsalder, og vi i forbundet må innstille oss etter det. Du, sammen med øvrig familie, er veldig viktig for Harry. Nå har du fortjent å få Harry hjem og dele dagene sammen med denne snille mannen. Vi ønsker dere mange lykkelige år sammen som pensjonister.”

Harry, hovedpersonen sjøl, sa følgende før han forsvant fra Møllergata 10:

”Jeg takker for mange begivenhetsrike år i mitt verv som hovedkasserer i forbundet.

I alle disse årene har det vært et godt arbeidsmiljø med høy trivselsfaktor. Nå skal jeg nyte pensjonisttilværelsen sammen med familien. Jeg ønsker forbundet lykke til videre i sitt arbeid for en bedre kriminalomsorg. Takker for utnevnelsen som æresmedlem og Pioneren fra LO. Dessuten er hullet i Jimi Hendrix-samlingen tettet.”