Rapporten vil uten tvil skape debatt og kanskje også en del uro blant ansatte i de enhetene som foreslås lagt ned. Forståelig nok.

Det er et gammelt NFF-krav at bygningsmassen i store deler av kriminalomsorgen er gått ut på dato og bør erstattes med nybygg.

Forbundet har gjennom mange år bedt om at de eldste og mest uhensiktsmessige fengslene må erstattes med nye. Og disse har vi tenkt oss plassert i samme geografiske område.

Så vidt meg bekjent har det aldri tidligere vært nødvendig å tenke på hvordan den landsdekkende enhetsstrukturen i kriminalomsorgen skal se ut. Nå ser det ut til at vi etter hvert må ta stilling til dette spørsmålet.

Jeg innrømmer at for NFF kan dette bli en vanskelig sak.

Vi kan selvsagt gjøre det enkelt ved å si at fengslene som fases ut skal erstattes av nye og plasseres omtrent der det gamle lå, at underkontorene i friomsorgen skal bestå (eller bli flere), at det skal bygges overgangsboliger og at kapasiteten både i friomsorgen og i fengslene skal økes.

Vel, jeg skal ikke trekke noen konklusjoner før rapporten er offentliggjort, lest og undergitt forsvarlig organisasjonsmessig behandling.

Jeg mener imidlertid det er nødvendig at forbundets medlemmer først setter seg grundig inn i de problemstillinger som reises, og deretter sier sin mening (rekkefølgen her er ikke uten betydning).

Nærhetsprinsippet er viktig, hevdes det i Stortingsmeldingene 27 og 37. Det betyr at innsatte bør sone nær hjemstedet.

Det igjen betyr at man bør ha mange fengsler spredt rundt i vårt langstrakte land, og at man derfor bør beholde de mindre fengslene.

Men dette står i strid med behovet for større/sterkere fagmiljøer og rasjonell, økonomisk fengselsdrift. Så hva er viktigst? Og er det realistisk å tro at politikerne er villige til å betale regningen for den kvaliteten småfengslene står for, nettopp fordi de er små?

Jeg vet ikke svaret, men erfarer at politikerne er mer villige til det i opposisjon enn når de sitter i regjering.

Det kan hende at forbundet blir alene om å mene at et viktig moment som bør tas med i vurderingen er at valg av struktur også berører arbeidsplassene til mange hundre mennesker i kriminalomsorgen. Og ingen bør la seg overraske dersom et LO-forbund som NFF legger stor vekt på dette momentet. Om en rød-grønn regjering også vektlegger dette, vil jo vise seg.

Jeg har sagt det før; friomsorgen kommer til å bli vekstområdet i den fremtidige kriminalomsorgen.

De politiske vindene har lenge blåst den veien, og de er forsterket i de siste årene. Dessuten; det er et mål å redusere bruken av fengsel, og når man likevel må gjøre det skal en større andel av straffegjennomføringen skje i åpne fengsler.

Dersom ikke kriminalitetsbildet endrer seg mye i tiden framover, vil dette selvsagt prege strukturen og balansen åpne/lukkede anstalter.

Et annet usikkerhetsmoment er om varetektsbruken fortsetter å øke. Gjør den det (og det bør den absolutt ikke), vil dette selvsagt måtte tas hensyn til når man tegner kartet over det nye fengselsnorge.

Jeg oppfordrer vår medlemmer til å delta i denne diskusjonen. Som ansatt er du mer kvalifisert til å mene noe om saken enn noen annen. Men jeg oppfordrer samtidig til å se helheten i rapporten når den foreligger.

Hvis du konkluderer med at valgene er lette å ta, anbefaler jeg at du leser rapporten en gang til. Uansett, jeg håper at i denne saken vil faglige og menneskelige hensyn vektlegges mer en økonomiske.

New Public Management er vel og bra, men passer ikke her hos oss.