– Vi må være åpne for dem som kritiserer oss. Det kan jo hende de også har noen poenger, sa Marianne Vollan, kriminalomsorgens ekspedisjonsjef idet hun i den politiske ledelses fravær åpnet det 12. Faget i fokus. Hvilke kritikere hun tenkte på, sa hun ikke noe om.

Få andre til å virke
Temaet for årets Faget i fokus var en kunnskapsbasert kriminalomsorg, et tema som tydeligvis fenger ledere mer enn underordnede. Sånn sett passet det godt at Jan Grund, rektoren ved Høgskolen i Akershus og sønn av tidligere justisminister Inger Louise Valle, holdt foredrag om omstilling og ledelse.

– Det viktigste ved ledelse er at du skal få andre til å virke. Som leder må du ha et formål med det du gjør, du må ville ta på deg et lederskap. Er du ikke glad i mennesker, er du ikke relasjonelt orientert, så glem å bli leder. For du skal ikke konkurrere med de du skal lede, sa Grund.

Mulighet – ikke en trussel
Er du ikke tilhenger av makt, må du ifølge Grund heller ikke bli leder. Men det er ikke nok å ha makt, du må også bruke den riktig. Dine medarbeidere må forstå rammene, og du må møte mennesker med forstand. Stikkordet er tillit. Har du ikke tillit som leder, får du ikke gjort noe.

Hva er så en drømmeleder? Jo, ifølge Grund den som er glad i mennesker, gleder seg over andre menneskers suksess og viser et engasjerende lederskap.

– Og husk at informasjonen du gir som leder aldri blir god nok, og at endring er en mulighet – ikke en trussel, sa Jan Grund.

Ikke bra på Ila
En leder som veit å si fra er Knut Bjarkeid, lederen på Ila Fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Han fortalte historien om hvordan Ila ikke har lykkes med sitt oppdrag ved å vise fram en tegneserieremse med Ole Brumm og Nasse Nøff. ”Hvor skal vi hen?” spør Ole. ”Aner ikke”, svarer Nasse. ”Da drar vi dit!” sier Ole.

– Vi må bli gode på kunnskapsdeling. Og det er ille at for de mest ressurssvake i kriminalomsorgen, de psykisk syke, fins det ingen vei ut fordi vi mangler tilbud, sa Knut Bjarkeid.

Sjølros er ikke hans stil. Mange medarbeidere i kriminalomsorgen setter stor pris på hans ærlighet og usminkede framstilling av situasjonen på Ila.

Praksisnær
Den sterkeste kritikeren på årets Faget i fokus var likevel Yngve Hammerlin, etatens og KRUS’ egen forsker. Han raljerte over begrepet forskningsbasert kunnskap og mente begrepet slett ikke er noe nytt. Dette var ett av Kåre Bødals yndlingsbegreper allerede på 1980-tallet, men ifølge Hammerlin med et mye bredere perspektiv enn det som i dag benyttes.

Hammerlin la også vekt på at mye av programvirksomheten kom inn i kriminalomsorgen på en veldig ukritisk måte.

– Evidensbevegelsen er aldri blitt kritisk undersøkt før den fikk innpass i kriminalomsorgen, sa han og slo et slag for den praksisnære forskningen.

– Jeg kunne ikke vært forsker i dag uten det jeg har lært av fengselsbetjenter og fanger. Vi har forsket med betjenter og fanger, ikke på dem. Dette er en vesentlig forskjell, sa han.

What hurts
Hammerlin er også mildt sagt forundret over at fengselsledelsen på 1980- og 1990-tallet stengte ute internasjonal forskning av norske størrelser og lysende forskerstjerner som Johan Galtung, Thomas Mathiesen og Nils Christie.

Hva nå? spurte han og svarte sjøl.

– Vi må også se på forskningen i forhold til hvilke systemer den er en del av. Hele kriminalomsorgens virksomhet må være forskningsgjenstanden. Dessuten må vi også se på friomsorgens hverdag og gjøre den til et forskningsobjekt. Vi har lenge stilt spørsmålet what works? Hva med what hurts? For hva er det som produserer lidelse? Dette er det også nødvendig å studere. Og menneskesynet er viktig. Vi trenger både ekstern- og internforskningen, vi er avhengige av hverandre.

Snever identitet
Tom Eberhardt, fengselsleder i Indre Østfold fengsel savnet fengselsbetjentene på årets Faget i fokus. For det er jo de som møter de innsatte til daglig, det er de som iverksetter mye av Storbergets politikk.

Han hilste likevel spesialistene velkommen inn i fengslene og konstaterte at norsk kriminalomsorg ikke får til kontaktbetjentjobben.

– Vi må slutte å tenke likhet, vi må tenke likeverd. Skal fengselsbetjenter fortsette å være generalister eller skal vi spesialisere oss? Kriminalomsorgen må bli mye mer synlig i samfunnsdebatten, sa Tom Eberhardt før Magnus Vibe, lederen av Nordland friomsorg fikk slippe til med en av sine kjepphester.

– Kriminalomsorgen har for snever identitet, vi blir ikke representantive nok. Kriminalomsorgen er mer enn bare fengslene, sa han.

Gjensidig mistillit
Mot slutten av fagsamlingen slapp Yngve Hammerlin til igjen med sine kritiske refleksjoner fra de siste 40-årenes kriminalomsorg.

Han roste kriminalomsorgsmeldingen til Inger Louise Valle som den siste hvor solidaritetsbegrepet var synlig, og karakteriserte Stortingsmelding 27 om kriminalomsorgen fra 1998 som veldig individorientert – ja, han kalte den en ulykke.

Mens den siste stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, ”Straff som virker”, etter Hammerlins mening tar fangenes levekår mer på alvor.

Hammerlin avslørte at han har stor tro på at fengselsbetjentene kan gjøre veldig mye i det menneskenære arbeidet.

– Friomsorgen og fengslene i Norge gjør jævlig mye bra – hvorfor i helvete skal vi hente informasjon, forskning og programmer utenfra? sa den alltid temperamentsfulle forskeren som denne gangen også var opptatt av hvordan begreper i kriminalomsorgen skal reinvaskes – ikke minst selve begrepet ”kriminalomsorg”.

– Er omsorgen vår frigjørende og solidarisk? spurte han retorisk.

Og mente nok at svaret er nei.

– Regelverket er bygd opp på en gjensidig mistillit. Hvordan skal vi snu dette? Vi må gjøre fengslet mer humant, sa Yngve Hammerlin.

Og så gjenstår det å se hvor åpen ekspedisjonssjef Marianne Vollan er for den kritikken.