Det er ønskelig også i framtiden å arrangere lignende samlinger, om ikke årlig så i hvert fall jevnlig. Mellomlederne mangler møteplasser hvor de kan utveksle erfaringer og hvor de kan diskutere sitt fag; ledelse.

En annen tilbakemelding fra deltakerne var at de har behov for kompetansepåfyll og veiledning.

Noen sporadiske tiltak har vi nok sett og all ære til de regionene som har tatt sitt ansvar. Men etter Lederutviklingsprogrammet (LUPen) for noen år siden har det ikke eksistert et systematisk og obligatorisk tilbud om kompetansebygging rettet mot lederne.

Behøver de ikke det da? Jeg vil si det slik at hvis det er en gruppe ledere i samfunnet som virkelig behøver jevnlig og systematisk kompetansepåfyll, så må det være de som leder ansatte som arbeider tett inn på mennesker, og som er i en slik maktposisjon som ansatte i fengslene og i friomsorgen vitterlig er.

Tidene endres og kravene til ledelse endres også, men dette gjelder: Kriminalomsorgen når sine mål bare i den grad lederne holder mål. Derfor er det viktig å gi ledere på alle nivåer tilbud om systematisk kursing, etterutdanning og veiledning. Dette er KSF, KRUS og regiondirektørene sitt ansvar.

Lederne i kriminalomsorgen står på mange måter i en skvis mellom politikernes ønsker og ambisjoner om kvalitet, innhold og produksjon, og de ansattes rimelige krav om bedre rammebetingelser for å kunne oppfylle disse ambisjonene. Det kan være krevende, særlig i tider hvor vi ser en ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Da er lederne avhengig av støtte fra sine overordnede, men jeg spør: Får de den støtten og oppmerksomheten de trenger for å kunne stå i denne klemmen over lang tid? Blir de sett slik at de sjøl har den nødvendige motivasjon for å være en god leder for sine ansatte? Spørsmålet er gyldig for både mellomledere, enhetsledere og også regiondirektører.

Lederne er i hovedsak organisert i NFF, KLF, og FO. I NFF har vi tidligere merket an viss avgang av medlemmer til KLF, en relativt ny organisasjon som bortimot utelukkende interesserer seg for lønn. Det er bra, men det er uforståelig at KLF ikke ytrer seg i andre saker enn lønn.

Jeg utfordrer KLF til å komme på banen i de mange spørsmål NFF daglig arbeider med og som handler om hvordan vi kan bedre forholdene for alle ansatte i kriminalomsorgen.

Det er fint å se at mange av de som gikk ut av NFF og inn i KLF (eller KY) nå finner veien tilbake. Omtrent daglig kan vi notere nye medlemmer fra YS-forbundene. En årsak av mange kan være at lederne ser at i en utfordret etat er det behov for helhetstenkning og ansvarlighet, noe som er kjennetegnet på NFF. På sikt er det dette som gir påvirkning og innflytelse.

NFF ønsker å gi lederne et fullverdig organisasjonstilbud, vi ønsker gode ledere som leder med entusiasme og glede, vi trenger ledere som trives og som har gode vilkår. Jeg mener at lederne bør samles i NFF sånn at vi sammen kan arbeide mot disse målene.