Ansatte på NSBs verksteder går doble skift. Folk som til vanlig har kontorarbeid tar på seg kjeledress for å bidra.

Ekstramannskaper er hentet inn fra Sverige. For i tillegg til en infrastruktur som har vært et problem over flere år, skaper kulda ekstra vansker.

– I tunnelene ligger temperaturen fra seks til åtte plussgrader uansett årstid. Da smelter snøen som legger seg på togene våre. Når de så kommer ut i 15–20 minusgrader fryser vannet til is, og materiellet må inn og tines, forklarer konsernsjef Einar Enger i NSB.

Krafttak

NSB har satt inn alle ressursene de har for å fjerne isen.

I tillegg til normal beredskap er det etablert anlegg i Drammen og Skien, og det kommer to til i Oslo-området, der problemene er størst.

– Vi skal levere bedre de neste dagene, om ikke noe spesielt skjer, sier Einar Enger, og beklager den situasjonen kundene opplever.

– Ingen av virkemidlene er nye, men vi setter inn større doser, er beskjeden fra NSB-sjefen.

Fryser

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa innkalte jernbanedirektør Elisabeth Enger og konsernsjef Einar Enger til et møte om situasjonen for passasjerene i går, torsdag.

– Vi har en krisesituasjon, sa statsråden på pressekonferansen etter møtet.

Meltveit Kleppa er opptatt av passasjerer som står ute i streng kulde og venter på tog som aldri kommer.

– Informasjon er veldig viktig og vi skal ha kundeveiledere på plass når togene ikke går. I 2010 bruker vi 18 millioner kroner ekstra på snørydding og 80 millioner kroner ekstra på informasjonsarbeid. Det skal også tas kontakt med kommuner med jernbanestasjoner slik at dørene åpnes og folk kan komme i hus om toget ikke går, opplyser samferdselsministeren.

– Et problem vi har, er at bussene ikke er i markedet når det er rushtid. Med full stans i Oslotunnelen trenger vi 200-300 av dem, påpeker Einar Enger.

Nå står det 30 busser i beredskap på de mest utsatte strekningene.

Samordning

Kriseberedskapen betyr daglig kontakt mellom Jernbaneverket og NSB. I tillegg skal de to toppsjefene møtes ukentlig.

Det skal brukes cirka 2,5 milliarder kroner på å oppgradere en infrastruktur med mange feil over de neste fire årene, men dette tar tid.

Jernbaneverkets direktør er enig i at situasjonen er uholdbar.

– Årsakene er forskjellige. Den strenge kulda øker risikoen for skinnebrudd, vi har hatt brann i Asker-tunnelen og problemer med signalanlegget, men en så høy feilfrekvens er uakseptabel, sier Elisabeth Enger.