Norsk Jernbaneforbund har nettopp holdt sin årlige lederkonferanse. Der deltar tillitsvalgte fra alle våre ulike bedrifter. I tillegg inviterte vi denne gang ungdommer fra ulike foreninger.

Jernbanen har gjennom mange år hatt liten rekruttering, spesielt innenfor Jernbaneverket. Norsk Jernbaneforbund bærer preg av at gjennomsnittsalderen på våre tillitsvalgte på alle plan er ganske høy.

De siste par årene har bedriftene begynt å rekruttere noe mer. Det har medført at ca 10 prosent av vår medlemsmasse nå er under 30 år.

Vi har startet et prosjekt som har som mål å få de unge interessert i fagforeningsarbeid. I den forbindelse ble de unge invitert i år. Jeg tror de hadde et godt utbytte av konferansen. De fikk møte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, leder for NSB Einar Enger, leder for Jernbaneverket Elisabeth Enger, samt én på samme alder som dem selv, Arbeiderpartiets jernbanetalsmann i Stortingets transportkomité, Gorm Kjernli. De fikk sammen med oss andre høre om jernbanens svarte måned sett fra ledelsens og politikerens ståsted.

Samferdselsministeren innrømmet at ansvaret for jernbanens dårlige punktlighet i hovedsak ligger hos politikerne. Hun ga ingen lovnad om å øke bevilgningene ut over Nasjonal transportplan, men jeg oppfattet henne dit hen at jernbanen skal skjermes fra eventuelle kutt i de kommende statsbudsjettene.

Det andre hun slo fast var at punktlighetsproblemene ikke lar seg organisere bort, slik de borgerlige partier mener. Jernbaneverket skal være en del av forvaltningen, og hun lovet at det rødgrønne flertallet vil stemme i mot Høyres forslag om å omdanne Jernbaneverket til to aksjeselskaper.

Hun var også opptatt av å sikre jernbanen fremtidig kompetanse, og kommer til å følge med på innsatsen for å rekruttere ungdom. Jeg er fornøyd med samferdselsministerens klare budskap på disse for oss viktige punkter.

Arbeiderpartiets representant Gorm Kjernli ga i et meget engasjert innlegg klart utrykk for at han vil arbeide for å styrke jernbanens rammevilkår, og for at Norge, i likhet med andre land i Europa, må få bygget et fremtidig høyhastighetsnett.

Jeg deler hans syn på disse områder. Men skal et høyhastighetsnett realiseres, må bevilgningene økes dramatisk. De må legges opp på samme nivå som blant annet Sveits, Østerrike og Sverige, det vil si en tredobling.

Elisabeth Enger og Einar Enger ga i sine innlegg sterk honnør til personalet for måten de har taklet jernbanens vanskelig situasjon på. Det setter vi pris på. Jeg vil hevde at uten et så lojalt personale som jernbanen har, ville det meste stoppet opp.

En annen sak som kom opp på konferansen var salg av jernbanens eiendom. Der oppfattet jeg en uenighet mellom de to direktørene. Elisabeth Enger var betenkt over at det ble solgt eiendom som kunne ha blitt brukt til å utvikle jernbanetransporter. Hun mente, slik jeg oppfattet det, at NSB ved ROM Eiendom har solgt for mye til andre formål.

Jeg er enig i hennes vurdering. Norsk Jernbaneforbund har ved flere anledninger påpekt det samme overfor NSB. Vi får håpe at jernbanedirektøren på dette området har større gjennomslagskraft enn det vi har hatt.

Vi hadde også gleden av å ha den første kvinnelige riksmeklingsmannen til stede, Kari Gjesteby. Hun gav oss et godt innblikk i hva lønnsmekling går ut på.

Vi avsluttet kurset med et fyrverkeri fra Bergen. Frank Aarebrot, professor i politikk. Han gav oss en interessant forelesning om politiske prosesser, om økonomiske teorier og lederskap. Mest jubel i salen ble det da han blankt aviste new public management som system, både i privat og offentlig virksomhet.

Jeg tror lederkonferansen ble en god innsprøytning for dagens tillitsvalgte og for våre unge fremtidige tillitsvalgte.