De siste 30 årene er 390 kilometer jernbane nedlagt, litt mer enn avstanden mellom Oslo og Kristiansand.

Den eneste nybygde strekningen er Gardermobanen, 66 kilometer fra Oslo S til hovedflyplassen.

Her skapte Romeriksporten problemer i starten, men 22. august 1999 kunne anlegget utnyttes fullt ut med en topphastighet på 210 km/t og en reisetid på 20 minutter.

En rekke flaskehalser er utbedret og har fått dobbeltspor, men nybyggingen begrenser seg til syv mil siden 1980. Dette året åpnet den 3,6 kilometer lange Oslotunnelen, et skikkelig løft for flyten i togtrafikken.

At 2,2 kilometer skinnegang mellom Vestbanen og Østbanestasjonen forsvant samtidig ble regnet som et stort framskritt, selv om den såkalte Havnebanen satte sitt preg på gatebildet i drøyt 70 år og ble brukt i to Olsenbanden-filmer.

Persontrafikken først
Et trekk som går igjen i nedleggelsene, er at persontrafikken stopper først.

Etter en periode med bare godstrafikk vinner trailerne konkurransen, og det blir stille på jernbanen.

Mange steder er skinnegangen fjernet, og overtatt av turgåere og syklister. Noen av de nedlagte strekningene er museumsbaner, der entusiaster sørger for aktivitet, særlig i sommerhalvåret.

I januar 1989 ble tre omdiskuterte vedtak gjennomført. Da kuttet NSB den 93 kilometer lange Numedalsbanen mellom Kongsberg og Rødberg, 70 kilometer mellom Kragerø og Lunde, samt Valdresbanen.

På den sistnevnte strekningen er det noe museumsdrift i sommerhalvåret mellom Dokka og Eina.

Her vil lokalpolitikere gjerne flytte gods, særlig tømmer, fra vei til skinner, men Jernbaneverket mener det koster for mye å ruste opp infrastrukturen til å tåle en slik trafikk.