Høsten 2004 kom Bondevik-regjeringen med forslag om å privatisere store deler av Jernbaneverket. Over 1 000 stillinger innen drift og vedlikehold skulle kuttes i løpet av noen år.

Begrunnelsen var at disse ville gå over til private firmaer og etablere et marked av leverandører som konkurrerte om anbud.

Ifølge Bondevik-regjeringens politiske grunnlag, Sem-erklæringen, var samme framgangsmåte nødvendig i Vegvesenets og Kystverkets produksjonsavdelinger.

Oppsigelser
Bondevik II-regjeringen ville si opp samtlige ansatte innenfor bane, elektro og signal i løpet av tre år fram til 2009. '

De første 250 fikk sluttpakke i 2005.

– Disse sliter vi nå med å få erstattet, sier Kjell Atle Brunborg, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

Han mener Bondevik II-regjeringen kjørte NSB inn på sidespor med statsbudsjettet for 2005.

– Dersom vi ikke hadde fått regjeringsskifte samme høst, hadde dagens diskusjon ikke dreid seg om kjøreledninger og signalanlegg, men om jernbanens framtid – eller om vi i det hele tatt hadde hatt jernbane, fastslår Brunborg.

Han begrunner standpunktet med at regjeringen Bondevik hadde det politiske ansvaret for det absolutt dårligste vedlikeholdsbudsjettet i jernbanens historie.

Usikkerhet
Den aller første informasjonen om planene til Regjeringen Bondevik kom i 11. mars 2004. Etter at personalorganisasjonene var orientert, sendte Samferdselsdepartementet ut en pressemelding samme kveld.

Ansatte så nyheten på tekst-tv. Da visste ingen hvor kuttene ville komme.

I tillegg skulle persontrafikken på flere strekninger konkurranseutsettes, slik det ble gjort med Gjøvikbanen. Bergensbanen og Sørlandsbanen sto for tur.

Stor markering
At Norsk Jernbaneforbund gikk til politisk streik og mønstret 1 500 medlemmer i et demonstrasjonstog 7. desember 2004, endret ingenting på innholdet.

Omstillingene skulle skje ved førtidspensjonering og bruk av sluttpakker.

I 2005 kom tiltakene i gang. Flere enn forventet takket ja, og 80 prosent av disse gikk over til andre bransjer og vekk fra jernbanerelatert virksomhet.

Blant satsingen var gårdsturisme, hotell på Sri Lanka, campingplass, biloppretting og gartneri.

I tillegg søkte rundt 100 ansatte seg over til administrative stillinger i Jernbaneverket.

– Fortsetter denne trenden, vil Norge ikke ha kompetanse igjen til driften, sa daværende jernbanedirektør Steinar Killi.

I august 2005 ble det stans i tilbudet om sluttpakker. Da hadde drøyt 200 personer takket ja. Kostnadene lå i underkant av 200 millioner kroner.

Etter å ha overtatt regjeringskontorene stanset de rødgrønne prosessen, og lovet økt satsing på jernbane i sin første erklæring fra Soria Moria.