Den samlede opptellingen avgjør at det ikke blir streik. I to av de fire forbundene var det ja-flertall. I bussbransjeavtalen er det forutsatt at sjåførene skal ha en lønn som tilsvarer gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Ikke godt nok
– Beskjeden fra medlemmene er at 96 prosent av industriarbeiderlønn er for dårlig, selv om et flertall stemte ja til avtalen. Dessuten er det bekymringsfullt at vi mangler reguleringsbestemmelser, sier Jan Audun Strand, leder i Bilpersonalets landsråd i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

En ansatt som har fullført to av de fire modulene i den etterutdanningen som ligger i bransjeavtalen, vil ligge på cirka 96 prosent etter at årets oppgjør er avsluttet. Mange NJF-medlemmer i Nettbuss har avlagt prøven og bestått alle fire modulene. Dessuten er det en stor andel, særlig blant de eldre, som har fagbrev som sjåfør.

Etterslep
Et sentralt krav fra de fire forbundene var en reguleringsbestemmelse, en mulighet til å hindre at gapet øker i årene med mellomoppgjør. Dette kravet ble det ikke gjennomslag for. Erfaringen viser at lønningene i industrien drar i fra på grunn av lokal lønnsglidning. Bussbransjen tar igjen det meste av forspranget under hovedoppgjør, men forskjellene øker igjen etter mellomoppgjørene.

– Vi har en avtale om å se på tallene fra Teknisk beregningsutvalg hvert år og bruke en felles regnemodell, sier Strand.

Forskjeller
I NJF kom det inn 378 ja-stemmer, mens 104 medlemmer sa nei, en oppslutning på 74,6 prosent av de stemmeberettigede.
For de tre LO-forbundene, NJF, Norsk Transportarbeiderforbund og Fagforbundet ble det levert 2054 ja-stemmer, mens 2422 var negative til Riksmeklingsmannens forslag.
I Yrkestrafikkforbundet sa 1775 ja, mens 943 stemte nei til avtalen.

Totalt ble det dermed 3829 ja og 3365 nei, etter en oppslutning på cirka 60 prosent.