– Jeg mener vi allerede nå må konkludere med at det er grunnlag for å åpne sak, sier leder Anders Anundsen (Frp) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Også Høyres Per-Kristian Foss vil innstille på kontrollsak når komiteen møtes førstkommende tirsdag. Dermed er det flertall for et slikt vedtak, ettersom kontrollkomiteen opererer med såkalte mindretallsrettigheter.

Venstre-leder Trine Skei Grande mener Audun Lysbakken neppe hadde overlevd som statsråd i en mindretallsregjering.

– Dersom han fortsetter, er det fordi statsminister Jens Stoltenberg velger å se bort fra dette grove regelbruddet, sier hun.

Trosset advarsler

Onsdag ble det kjent at rådene fra embetsverket ble overprøvd i den såkalte selvforsvarssaken.

– Det kan reises spørsmål fra omgivelsene knyttet til å innvilge midler til ungdomspartiet til den sittende politiske ledelse, heter det i et internt notat fra en saksbehandler i departementet til statssekretær Kirsti Bergstø (SV).

Bergstø er tidligere leder av SVs ungdomsorganisasjon SU, som Jenteforsvaret springer ut av. Organisasjonen ble før jul tildelt 154.000 kroner for å arrangere kurs i grensesetting og selvforsvar for jenter.

At kursene kun skulle holdes for jenter, blir også trukket fram som en svakhet av departementets embetsverk, som anbefalte at søknaden om pengestøtte ble avslått.

– Når den advarselen ble gitt, burde vi ha lyttet til den, erkjenner Lysbakken.

Når Jenteforsvaret likevel ble gitt penger, skjedde det fordi man mente at organisasjonen var tilstrekkelig fristilt fra SU.

– Samtidig var det ingen innvendinger mot Jenteforsvaret av faglig art. Pengene ble brukt i tråd med formålet og gikk ikke til partipolitisk arbeid, sier Lysbakken.

– Planløs og forhastet

Onsdag valgte Lysbakken å offentliggjøre all intern og ekstern korrespondanse i saken - også den som tidligere har vært unntatt offentlighet. På spørsmål om hvorfor hans eget navn så å si ikke figurerer i behandlingen av saken, påpeker han at saksbehandlingen i departementet uansett er hans ansvar. Han vil ikke si noe om sin egen befatning med saken.

– Det er ikke riktig av meg å gå inn på det. Som statsråd står jeg uansett ansvarlig for all saksgang i departementet, sier Lysbakken.

Han har tidligere beklaget departementets håndtering av saken og beskriver den som planløs og forhastet. Statsråden erkjenner at midlene burde ha vært lyst ut på forhånd og medgir at Jenteforsvaret hadde for tette bånd til hans eget parti. I tillegg har journalføringen av e-poster i saken vært mangelfull.

Lysbakken akter nå å legge fram en oversikt over alle tilskudd som departementet har foretatt i 2011.

– Når vi har gjort en feil vurdering i én sak, kan jeg ikke utelukke at det også har skjedd ved andre tilfeller. Derfor tar jeg nå nødvendige grep som sikrer at vi har gode nok rutiner på dette området, sier han.

– Mistillit

Opposisjonen mener saken er blitt mer alvorlig når det nå viser seg at embetsverkets anbefalinger ikke ble fulgt.

– Statsråden burde informert om dette allerede første gang han forklarte seg om sin handlemåte. Han burde forstått at informasjonen om overprøving av embetsverket var av interesse for komiteen, sier Anundsen.

En kontrollsak som ender med kritikk av en statsråd, kan ha tre utfall. Ordinær kritikk eller mistillitsvotum er ytterpunktene. Et såkalt daddelvedtak er en form for mellomting.

– Det er et gammeldags uttrykk, men et daddelvedtak er så nær mistillit fra Stortinget som en statsråd kan komme, sier Foss, som erkjenner at kontrollsaken neppe vil ende med statsrådens avgang, all den tid den rødgrønne regjeringen har flertall på Stortinget. (ANB-NTB)