Journalist Anne Grosvold har gjort en glitrende jobb med å tilrettelegge for en lettlest, til tider morsom bok med to blad Stoltenberg. Her får vi både et innblikk i hva som har formet dem og ikke minst hvordan politikken også har påvirket familiens liv.

Det er en åpenhjertig samtale om både morsomme og alvorlige opplevelser, men først og fremst viser boka den enorme respekten og tillit mellom en far og en sønn.

Samtalene har foregått våren 2009 og atmosfæren er uformell og avslappet.

Flere av samtalene med Grosvold til stede har foregått rundt frokostbordet. Det er neppe tilfeldig.

Både mens han var FNs høykommissær for flyktninger og utenriksminister hadde nemlig Thorvald Stoltenberg en tradisjon med uformelle frokostmøter hjemme på kjøkkenbenken med statsledere og andre besøk.

Nelson Mandela var en av dem som satte pris på dette, men vi får også høre om andre frokoster som pappa Stoltenberg har hatt.

Frokostene, der folk også måtte hjelpe til, fikk folk til å slappe av og føle seg hjemme, forteller Thorvald Stoltenberg i boka.

Denne tradisjonen har ikke sønnen Jens Stoltenberg i sin hektiske hverdag. Men det er mange likhetstreff mellom dem.

Humor og glimt i øyet har de begge og de er flinke til å formidle sitt budskap.

I boka forteller de begge om hvordan de kom inn i politikken og hvilke saker som de personlig har vært mest opptatt av i ungdomstiden og i dag.

Innimellom får vi også eksempler på statsministerens spontanseminar om enkelte områder han brenner mest for. Og da er det befriende med de små ertende men samtidig kjærlige replikker fra en pappa til sin skoleflinke sønn.

De er begge opptatt av sosialdemokratiet og hvordan sosialdemokratene har bygd opp et samfunn der de aller fleste har det bra.

Men det er lite politisk teori i boka. Det er når de kommer med personlige betraktninger og eksempler fra virkeligheten at samtalene gjør inntrykk.

Dessuten snakker også Thorvald Stoltenberg mye om viktigheten av kompromisser i politikken. Både lokalt, nasjonalt men også internasjonalt.

De har begge et brennende engasjement for verdens fattige og lufter sine tanker både om Barack Obamas utfordringer og om FN.

Men boken blir aldri kjedelig. Den er skrevet i en muntlig form og delt inn i ulike temaer.

Hvis passiarene blir for lange, blander enten journalisten seg inn med spørsmål eller kommentarer. Eller så kommer den andre samtalepartneren med en morsomhet eller replikk som løser opp.

Det er uansett en flott bok å lese som forteller om menneskene Thorvald og Jens bak de politiske titlene og posisjonene.

Det er en bok som både unge og eldre lesere som er interessert i politikk kan ha glede av å lese fordi den trekker historiske linjer men er også aktuell i dag. Men det er også noe mer enn en politisk samtale.

Boka får også frem hovedpersonenes grunnleggende verdier og holdninger i livet. Noe som både politiske motstandere og vanlige folk kan lære noe av.

For en sosialdemokrat føles det i alle fall godt å være flue på veggen i det stoltenbergske hjem.