Hvem skjuler seg bar forfatternavnet Das Beckwerk? Jo, den danske forfatteren, musikeren og teatermannen Claus Beck-Nielsen. Siden 2001 har han skapt kunst under sitt nye navn, ikke minst boka ”Selvmordaksjonen. Beretningen om forsøket på å innføre Demokratiet i Irak i året 2004”. Denne boka er tidligere oversatt til norsk og ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris i 2006.

Nevnte irakbok er en ganske morsom og satirisk reiseskildring hvor det tydelig framgår at forfatteren ikke er spesielt imponert over amerikanernes tilstedeværelse i Irak. Med seg i reisefølge har Beck-Nielsen Demokratiet, ei metallkasse med noe inni. Blant annet et telt, verdens første mobile parlament.

”Suverenen”, årets oversatte bok av samme forfatter som insisterer på å bli sjangerbestemt som roman, er en slags fortsettelse av irakboka. Nå reiser Beck-Nielsen med metallkassa ”Democracy” til USA. Året er 2004, det er snart presidentvalg. Med seg har han også kameraten Rasmussen. Og i kulissene spøker den franske filosofen Alexis de Tocqueville, mannen som på 1800-tallet skrev klassikeren ”Om demokratiet i Amerika”.

De to danskene og metallkassa reiser stort sett på den nordamerikanske østkysten, og særlig i og rundt omkring New York og Washington DC. Det er jo også her, i tillegg til Boston, den formelle og reelle makta i USA befinner seg.

Til tider er denne boka ganske morsom, men har også partier med altfor mye uinteressant prat. Forfatteren/fortelleren anlegger et skråblikk på USA hvor brodden og kritikken slett ikke er ueffen, men samtidig er den også ganske forutsigbar. Det er anslag til god gonzo-journalistikk her, men så glipper det. Teksten blir flere steder ufokusert, den mangler en rød tråd, den skjener ut av veien og er svært nær ved å lande i grøfta. Til slutt blir forholdet mellom de to reisende bokas tema, og det er ikke like lett å skjønne hvorfor. Så interessant er dette heller ikke.

Best syns jeg denne boka er når den treffer noe av det mest typiske i hvert fall en førstegangsreisende USA-farer opplever som ”det mest amerikanske”: behovet for å være verdens største i alt.

Hvor liten du kan føle deg i byer som Washington DC og New York, men likevel på et vis hjemme og i trygge omgivelser, får forfatteren godt fram. Jeg deler dessuten mange av forfatterens kritiske observasjoner, men skulle likevel gjerne ha lest om dette i en mer sammenhengende tekst.

På bokas vaskeseddel står det at forfatteren og hans reisefølge dro til junaiten for bak mytene å finne virkeligheten. Mange har nok hatt denne ambisjonen uten å lykkes. Sånn sett er Das Beckwerk i godt selskap.