Mammuten Manny har smelt kjæresten, Ellie, på tjukken. Han er over seg av lykke over å skulle bli pappa.

Det dvaske dovendyret, Sid, svimer som vanlig rundt, og river ned alt som kommer i hans vei, mens Diego på sin side begynner å bli lei lei av livet som snill sabeltanntigergutt.

Diego bestemmer seg derfor for å forlate gjengen for å gi seg eventyrene i vold.

En dag finner Sid tre enorme egg, som han umiddelbart bestemmer seg for å bli mamma (!) til. Til tross for alle advarsler – eggene er jo nesten like store som han selv – beholder han eggene, og en dag våkner han som nybakt mamma til tre tyrannosauruser. Trøste og bære!

Det går selvfølgelig galt, og Sid blir fanget og bortført av den virkelig mammaen. Spørsmålet er nå om de gjenværende vennene vil klare å redde Sid fra å bli spist av sine «egne» barn.

Teamet bak Istid har definitivt ikke gått tom for ideér, selv om dette faktisk er den tredje filmen i serien. Filmen er proppfull av spretten humor, og jeg krysser fingrene for at de har spart litt til en eventuell film nummer fire.

Nesten aller best er innhoppene med det strevsomme, men akk så uheldige, lille ekornet Scrat, som også har fått seg kjæreste. Stakkars fyr!

Det lenge siden det ble stuereint for voksne barn i alle aldre å se animasjonsfilm, og takk for det, for dette er en film du bør få med deg uansett hvor gammel du er.