Min viktigste grunn til å lese den tidligere journalisten Sverre Mørkhagens omfangsrike bok ”Farvel Norge” – om den norske utvandringen til USA, er at jeg nylig har besøkt dette kontrastfylte landet og ble nysgjerrig på hvorfor så mange som nærmere en million nordmenn siden 1825 og fram til 1975 flyttet fra hus, gård og grunn i Norge, trosset en vanskelig båtreise over Atlanteren og ble amerikanere.

Og Mørkhagen gir meg de aller fleste svarene.

Øyvind T. Gulliksen, som er professor i amerikansk litteratur og kultur og har lest mye mer om dette stoffet enn meg, går sterkt ut mot Mørkhagens bok i sin anmeldelse i Klassekampen. Gulliksens hovedpoeng er at ”Farvel Norge” ikke bringer noe nytt. Mulig har han rett i dette for egen regning, men for meg – og jeg vil anta veldig mange andre – så er mesteparten av det Mørkhagen skriver både ny og interessant lesning og kunnskap. Vi er da ikke utvandringsspesialister, forskere eller professorer i amerikansk kultur alle sammen! Mørkhagen har tatt dette poenget.

Mørkhagens språk sprudler riktig nok ikke. Men på et grundig vis, nesten litt pedantisk vis, forteller han oss hvem som utvandret, hvor de kom fra i landet, hvorfor de reiste og hvor de bosatte seg i det enorme landet ”over there”. Mørkhagen forteller oss i tillegg om den strabasiøse overfarten i all slags vær og i båter av varierende størrelser og kvalitet. Boka er således et lite bidrag til historien om norsk sjøfart. Og den handler om de mange som kom tilbake igjen fordi drømmen om Amerika ble til et mareritt. Skjønt, noen kom hjem med ræva full av penger også. Men brorparten ble – om ikke cowboy og indianere – så fullblods amerikanere.

Det er mange nordmenn som i dag har slektninger i USA. For dem må denne boka være spesielt interessant. Særlig spennende er det også at utvandringshistorien ikke er så enkel å få ned på en matematisk formel. Det er fortsatt mye usikkerhet både ved forklaringene og ved tallmaterialet.

Nordmenn utvandret altså til USA i bøtter og spann . Mørkhagen skriver:

”Hvor stor den norske utvandringen virkelig hadde vært, har det voldt stadig nye generasjoner problemer med å forstå fullt ut. I tiden omkring jubileet (1975, min anmerkning) passerte det norske folketallet fire millioner, og en utvandring på mer enn 900 000 mennesker hadde utgjort en diger lekkasje i folketallet – en tilsvarende utvandring fra hele Europa ville ha resultert i et samlet omfang på 147 millioner i den samme perioden. Den faktiske var 41 millioner. Med andre ord hadde den norske utvandringen vært 3,5 ganger større enn den gjennomsnittlige for hele Europa gjennom disse 150 årene.”

Mørkhagens bok vil være nyttig for alle som er interesserte i både amerikansk og norsk historie.