Norsk ungdomsfilm har vært et langt og fryktelig trist lerret å bleke. Til langt inn på nittitallet var sjangeren kjent for å levere de dårligeste av alle de elendige norske filmene som ble laget. Tematisk sett var filmene gjerne håpløst utdaterte, og gjerne moraliserende av typen: nei-nei-gutt-du-må-ikke-drikke-øl-på-bussen, osv. I tillegg var dialogene så urealistiske og oppkonstruerte at det nesten gjorde vondt. Når hørte du for eksempel tenåringen i huset sist utbryte «For ei suppe»?

Ungdommen nå til dags har det bedre – på alle måter. Regissør Gunnar Vikene har lært av sine forgjengeres feil og forstått at skal man lykkes, må man ta sitt publikum på alvor. Tidligere har han levert prisbelønte filmer som Himmelfall (2002), Trigger (2006), og også tv-serien Ran (2005). I september 2009 kom Vegas som nå slippes på DVD.

Byen er Bergen og laget er de tre tenåringene Thomas, Terje og Marianne. De møtes på et ungdomsmottak, bestyrt av en forbausende lavmælt og mild Helge Jordal. (Lenge siden sist, Helge!)

Marianne (Karoline Stemre) er uten foreldre, har atferdsproblemer og opptrer svært utagerende. Moren til Thomas (Jørgen Hausberg Nilsen) blir mishandlet av kjæresten, og barnevernet beslutter å plasserer Thomas på et ungdomsmottak i påvente av fosterhjemplass. Terje (Sindre Kvalvåg Jacobsen), som er den yngste i trioen, leter etter moren sin, som falt over bord på danskebåten. Faren er ikke lenger i stand til å ta vare på ham, og også Terje ender på barnemottaket. Til tross for ulikhetene, danner de tre en slags gjeng som forsøker sammen å finne ut av løsninger på livets vanskelige spørsmål som tro, hat og kjærlighet.

De tre ungdommene portretteres av lokale amatører, som alle leverer fremragende rolletolkninger. Dialogen dem imellom flyter godt og føles ekte og ærlig. Dette er troverdige greier!

Utseendemessig preges filmen av meget dyktig håndverk, hvor blant annet kombinasjonen av lyssetting og glimrende foto skaper stemingsfulle scener.

Vegas fikk glimrende kritikker da den kom, og den har vunnet flere internasjonale priser. Dette er rett og slett blitt en svært god film du få med deg, og særlig om du har tenåringer i huset.

Ole Palmstrøm