Oktober forlag ga i fjor ut ”Revolutionary Road”, debutromanen til den amerikanske forfatteren Richard Yates (1926-1992) – et mesterverk, ifølge hans landsmann Tennessee Williams (1911-1983), en av USAs største dramatikere (En sporvogn til begjær, Katt på hett blikktak, Glassmenasjeriet etc.). Romanen er oversatt til et nydelig norsk av Agnete Øye. Romanen ble første gang utgitt i 1961 (på engelsk).

I romanen møter vi det relativt unge ekteparet Frank og April Wheeler. De har bosatt seg i Revolutionary Road, som altså er akkurat hva det gir seg ut for å være: ei gate. Den ligger i en forstad til New York. Vi er på 1950-tallet, og Frank drømmer om å bli forfatter, April om å bli skuespiller. Da leserne blir invitert inn i deres liv, har Frank en nokså intetsigende kontorjobb i New York, mens hun er hjemmeværende. Paret har to små barn.

Noen dager etter en real krangel, får April den store ideen: Bryte opp fra USA og den småborgerlige forstaden og gata de bor og flytte til Europa, nærmere bestemt Paris. De blir begge oppslukt av ideen. Samlivet deres begynner å fungere igjen i påvente av flyttingen. Som en konsekvens av et fungerende samliv, blir April gravid og problemene starter for alvor. Reisen utsettes på ubestemt og de to livene – og samlivet – tar en vending ingen kunne forutse. Dette er en eksistensiell roman.

Hva handler så dette om? Jo, den handler blant annet om det samme som Karl Ove Knausgårds Min Kamp-serie også handler om: Forholdet mellom det hverdagslige livet og de store ambisjonene. For både Frank og April vil noe mer enn å bedrive small talk med naboer og arbeidskolleger, ingen av dem vil være middelmådige. De vil noe stort, og lar seg fort irritere da dette viser seg ikke å være så lett å realisere. For uten det store, er det bare tomhet og kjedsomhet igjen.

Yates skildrer noen forrykende krangler som det virkelig lukter krutt av. Og dessuten noen satiriske nabo- og vennesammenkomster som nesten er på Thomas Bernhard-nivå. Her det temperatur, skittkasting og sjofle angrep som nesten går på integriteten løs.

Romanens største styrke er kanskje at den er skrevet på en sånn måte at til tross for at handlingen er relativt tynn, tvinges vi som lesere til å bla videre, side for side, for å se hvor dette ender. Dessverre ender det ikke særlig bra, men hvordan og hvorfor skal ikke avsløres her. Dette er en pageturner som raskt fører deg til romanens klimaks henimot slutten.

Boka er for øvrig også nylig gått til filmen med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio i de to bærende rollene.

Oktober forlag har nylig oversatt og utgitt Yates ”The Easter Parade”. Etter hans debutverk er jeg spent på om Påskeparaden klarer å følge opp.