Oppvekstromaner blir verken forfatterne, forlagene eller de fleste leserne lei av. Derfor kommer dem i tur og orden. År ut og år inn. Som regel handler det om en barndom som har vært tornefull og vanskelig – dog ikke i nærheten av Jesus’ fødsel, oppvekst, død og begravelse. Men likevel.

Den svenske journalisten Åsa Linderborg har med romanen ”Meg eier ingen” begått en sånn oppvekstroman. Det mest originale i denne fortellingen er at lille Åsa vokste opp sammen med sin far Leif Andersson. Moren forelsket seg nemlig tidlig i en annen enn Leif og stakk rett og slett hjemmefra. Kontakten med Åsa beholdt hun imidlertid – hun var tross alt ei radikal dame og politisk aktiv i Vänstrepartiet Kommunistarna, VPK. Til slutt havner hun faktisk i Riksdagen. For også i Sverige utvannes kommunistene etter hvert – de blir stuerene og klare for det parlamentariske demokratiet.

Også Leif er en radikaler, sofaradikaler som for det meste ligger på sofaen og skriker ut sin politiske vrede. Sosialdemokratiet får så hatten passer sjøl om han er en stor beundrer av Oluf Palme. Så lenge det varer. Leif, som nærmest er hovedpersonen i denne romanen, lider av ensomhet. Han prøver å finne seg ny dame, men det går som regel åt helvete. Det også.

Det Leif, som er herder på et metallverk og en stolt sønn av den svenske arbeiderklassen, får veldig bra til er å drikke seg full. Særlig etter at jobben forsvinner, blir det ille. Hans liv blir den klassiske alkoholikers. Barneoppdragelsen blir derfor sånn där, men Åsa elsker likevel sin far høyt.

Det er en sterk roman, dette. Nærmest rørende. Kjærlighet, alkohol og klassekamp – det er en nesten uslåelig mix. ”Meg eier ingen” er en klassisk arbeiderroman, skrevet i dette århundre.

Mye av styrken i denne teksten ligger i beskrivelsene av en hverdagslighet som jeg tror vi alle kjenner oss igjen i. I hvert fall litt.

Mot slutten av romanen øker tempoet. Åsa vokser til, treffer menn og livet blir en kamp både om og på roser.

En dag dør Leif. Datterens beskrivelse av begravelsen er nesten verdt hele boka. Lavmælt, respektfullt og ærlig. Når du er nær ved å gråte over en begravelse du ikke er deltaker i, har du lest en berørende tekst.