Guro Sibeko (1975) er en frisk stemme i det skjønnlitterære universet. Hun har sør-afrikanske aner, fra zulustammen, er halvt nordfjording og bor i dag i Oslo hvor hun jobber som lærer. I fjor debuterte hun skjønnlitterært med romanen ”Vingespenn”, en merkelig roman blant annet fordi den er litt vanskelig å kategorisere. Er det en thriller? En kriminalroman? Er den realistisk? Svaret er vel et forsiktig nei på alle tre spørsmålene.

Hovedpersonen i romanen er 14 år gamle Silvia. Da teksten starter, har hun nettopp mistet sin mor og lever derfor sammen med sin rike far Anders og sin lillesøster. Silvia er ikke som andre tenåringer. Hun er lesbisk og ekstremt bråmoden. Ved siden av skolen og et intenst venninneforhold til Kaja (det er Minte hun er forelsket i), driver hun med lyskye aktiviteter som blant annet å selge barnepornografiske bilder. Det er et turbulent liv Silvia lever.

Faren oppdager etter hvert at Silvia ikke har noen særlig begrensninger, hun beveger seg over i det kyniske.Dessuten er det andre som vil hans datter noe vondt. Dette er viklet inn i en intrikat historie om relativt fanatiske religiøse grupperinger av pinsevennlignende karakter. Knutby spøker i det ikke altfor fjerne.

Det er et voldsomt ungdommelig driv over både språket og handlingen i ”Vingespenn”. Her møter vi ingen forsofne politietterforskere som er på jakt etter en morder eller oppklaring av en sak. Ikke er bare PC-er og datakunnskap en vesentlig del av teksten, akkurat som hos Stieg Larsson, sosial medier som Facebook er helt uunværlige.

Et noe forstyrrende moment er den indre stemmen Silvia hele tida hører. Det er moren som trenger seg inn i handlingen som et kursivert spøkelse. Dette forsterker effekten av at Sibeko ikke ønsker å holde seg innenfor den strengt realistiske fortellerformen. Det gjør romanen ekstra spenstig, men bidrar også til at handlingen til tider kan være litt vanskelig å følge.

Sibeko er allerede ute med sin andre roman. I lys av ”Vingespenn” skal den bli spennende å lese.