Er Joseph O’Neill i slekt med den store dramatikeren Eugene O’Neill? Nei, jeg tror ikke det. I hvert fall ikke litterært. Men forfatter er han, og fra Irland – akkurat som Eugenes far.

Joseph O’Neill har skrevet to romaner før han nå oversettes til norsk med romanen ”Nederland”. Hvorfor denne tittelen? Ikke så lett å svare på. Kanskje er det fordi hovedpersonen Hans van der Broeck kommer fra Den Haag i Nederland. Forfatteren sjøl vokste også opp i treskoenes Nederland. Felles for begge er at i Nederland lærte de å kjenne spillet eller sporten cricket. Og cricket har en helt spesiell plass i romanen. Men som oversetteren Stian Omland skriver i et etterord til boka: Sjøl om ”Nederland” ikke er ei bok om cricket, så vies idretten betydelig oppmerksomhet i deler av boka.

For ikke bare er Hans svært opptatt av cricket, det er også den indiske vennen Chuck Ramkissoon. Han vil på død og liv lage en cricketbane i New York, et sted de over hode ikke kjenner denne opprinnelige engelske sporten som for øvrig er verdens eldste organiserte lagidrett. I mange av de tidligere engelske koloniene er cricket en stor idrett, for eksempel i land som India og Sør-Afrika. Men også i Pakistan og Australia. I USA, derimot, er cricket ingen folkefest.

Og det er i USA mesteparten av handlingen i denne boka foregår – nærmere bestemt i New York. Van der Broeck har nemlig tatt med seg familien og bosatt seg på Manhattan. Hans engelske kone Rachel mistrives imidlertid. Ikke bare frykter hun flere 11. september-epsioder, hun finner seg en elsker også. Det hele ender med at hun tar med seg deres felles sønn Jake og flytter tilbake til London. Etter hvert finner Hans og Rachel imidlertid tilbake til hverandre.

Det er en ganske merkelig roman dette. På omslaget er det trykket en uttalelse av selveste president Barack Obama som skal ha uttalt at dette er en fascinerende og vidunderlig bok. Nå er det vel grunn til å anta at Obama er en bedre politiker enn bokanmelder, men uttalelsen har sjølsagt skapt en del blest om romanen. Mens Zadie Smith, en ikke ukjent og ubetydelig forfatter mener dette er ”en av det siste tiårets aller største engelske romaner”.

”Nederland” er først og fremst ei bok om New York. Forfatteren er åpenbart glad i byen, og beskriver flere av verdensmetropolens kjente steder og bydeler. Problemet er fortellingen som har relativt liten framdrift. Spenning er mangelvare. Heller ikke når det skjer et svært mistenkelig dødsfall, blir det noe action. Til tross for dette er ”Nederland” ingen dårlig bok – men superlativene til Obama ville jeg nok spart til en bedre anledning.