Barbara Ehrenreich, den amerikanske journalisten, er utgitt på norsk og Oktober forlag tidligere, Først med boka ”Kjøpt og underbetalt”, deretter med ”Lokket og lurt”. Allerede titlene indikerer at dette er en kritisk dame. Nylig kom hennes tredje bok på norsk, kalt ”Livets lyse sider”. Og skulle noen tro dette er en komedie, så må de tro om igjen – som det heter. Undertittelen er nemlig ”Hvordan den hemningsløse dyrkelsen av positiv tenkning har underminert Amerika”. Og det er akkurat hva denne boka handler om.

Den amerikanskinspirerte lykkefilosofien er det hun denne gangen går til frontalangrep på. Både i et historisk perspektiv og med en personlig vinkling. Bokas slagord er: Klagere i alle land: Skru opp volumet!

Det er en svært betimelig bok hun har skrevet. Og sjøl om den tar utgangspunkt i amerikanske forhold, polemiserer sterkt mot amerikanske sjølhjelpsbøker og guruer i positiv psykologi og tenkning, så er hennes tanker mer enn allmenne nok. Dette er gjeldende for mer enn det amerikanske lykkelandsamfunnet.

Så langt mener Ehrenreich denne positive tenkningen drar det at den har blitt big industry. I dag lever tusenvis – ja, på verdensbasis millioner av mennesker av coaching. Disse forsøker på hederlig – og antagelig ikke sjelden nærmest på uhederlig vis – å overbevise andre om at tenker du positivt, så flytter du fjell. Da er alt mulig. Det har foregått en ideologisering av positiv tenkning. Som oftest rammer den de svakeste. Akkurat som fanatisk religion. Også dette er opium for folket.

Det verste med denne ideologien sånn Ehrenreich ser det er at den ”forgifter” enhver kritisk kultur, enten den er akademisk eller bare sprunget ut av helt vanlig common sense. Er du kritisk, er du ikke lenger positiv – nei, du er faktisk gått over til fienden, du er en negativ tenker. Og lite egnet som bestekamerat med bedriftens eller gjengens leder.

Ehrenreich har skrevet en modig bok. Hvem vil være festbrems? Hvem ønsker å ødelegge et godt selskap med innvendinger mot etablert kultur og alt som det råder konsensus om? Enighet er jo alltid mest behagelig. Det er aldri morsomt å være den som opponerer, den som sår tvil om verten og de andre (fest)deltakerne kanskje tar feil. Men noen må ta denne oppgaven også. Uten kritikk, uten motforestillinger stopper all framdrift – da stopper bevegelsen. Ja, da stopper verden. Den positive tenkningen, forstått sånn Ehrenreich her legger den fram, blir den egentlige negative tenkningen. Hun snur hele den amerikanske lykkefilosofien på hodet.

Og filosofisk sett er den positive tenkningen i slekt med idealismen. Den tror det er mulig å ”tenke bort” den fysiske verden. Dette er i bunn og grunn en ideologi som ikke tør å se virkeligheten inn i øynene, men anbefaler en medisin som ligner på den virkelighetsflukten som de fleste rusmidler gir.

Det står respekt av en forfatter, til og med en amerikansk forfatter, som gjennomskuer hulheten og overflatiskheten i denne positive tenkningen. Måtte hun bare få mange lesere.