George P. Pelecanos er en amerikanske krimforfatter med greske aner. Tre av de tidligere bøkene hans er oversatt til norsk. Med årets ”Den svarte våren” foreligger nummer fire. Og som de foregående er handlingen hentet fra USAs hovedstad Washington DC. Men ikke fra de besteborgerlige strøkene i bydelen Georgetown, men i mer arbeiderklassestrøk.

Opptakten til denne romanen startet i 1959. Her får vi bakgrunnen for hvorfor Derek Strange, den svarte politimannen ble nettopp det: Purk. Ingen enkel affære for en gutt med hans bakgrunn. De fleste kriminelle i USA i allminnelighet, og Washington DC i særdeleshet er svarte. Og er det noe de liker dårlig så er det å ble fanget av sine egne. Derek Strange får derfor mye mer enn kriminaliteten å hanskes med.

Broren til Derek, Dennis, sliter imidlertid mer etter hjemkomsten fra Vietnam. Han er ikke født med ei sølvskje i hånda heller, blir etter hvert arbeidsledig og begynner med lyskye aktiviteter. Hva skal en svart arbeiderklassgutt leve av i Washington DC uten jobb?

Med Dennis går det som fryktet. Loven er hard, enda hardere er det å være på utsiden av den. Her råder det en egen justis som de kriminelle sjøl herker over. Bror Derek får mer enn fanget fullt.

Men nå er vi over i romanens andre del, tidfestet til våren 1968. Stadig flere vietnamsoldater kommer hjem, noen i kister, men mange også sånn noenlunde i live. Motstanden mot krigen vokser, vi som er gamle nok husker det jo den dag i dag. Og så skjer det katastrofale. Nede i Memphis blir aktivisten og fredsprisvinneren Martin Luther King myrdet. I Washington, en by hvor flertallet av befolkningen er svarte, eksploderer det. Gateopptøyene blir voldsomme og ville. Opptøyene preger siste del av romanen.

Det er en samfunnsorientert krim Pelecanos her har skrevet. Språket er nøkternt, og han styrer unna mange klassiske krimklisjeer. Oppklaringen av de kriminelle handlinger er sjølsagt obligatorisk, men tar ikke fokuset fra hovedtemaet som er raseriet over at det amerikanske samfunnet ikke har kommet lenger i sin behandling av sin svarte befolkning. Pelecanos gjør imidlertid aldri dette med et moraliserende blikk. Det er en bragd i seg sjøl. Dermed blir det også ei bok som innholdsmessig svarer godt til det norske omslaget: En knyttet hånd hevet i været.