Dennis Lehane er en amerikansk forfatter som nok er mest kjent for norske lesere som kriminalforfatter. Fire av krimromanene hans er oversatt til norsk tidligere og utgitt på Cappelen Damm. Han er dessuten en av forfatterne bak den suksessrike tv-serien ”The Wire”.

Nylig utkom på Versal forlag.hans omfangsrike og historiske roman ”The given day” (2008), i norsk oversettelse av Henning Kolstad og med tittelen ”Et land i grålysningen”.

Landet det siktes til i tittelen er forfatterens hjemland USA. Vi er på den amerikanske østkysten, nærmere bestemt i Boston rundt 1919. Den første verdenskrigen er nettopp slutt i Europa, og USA sliter med sitt. Som høy arbeidsledighet og stor innvandring. Samt økonomiske problemer så det holder. Situasjonen er sånn sett ikke helt ulik dagens. Skjønt, i Lehans roman ser vi en oppblomstring av politisk radikale krefter (vi befinner oss jo bare noen år etter den russiske revolusjon) – noe som tross alt er vanskelig å få øye på i dagens amerikanske samfunn.

Lehans roman kuliminerer med det store – og historiske – politiopprøret/politistreiken i Boston. Det meste av handlingen bygges opp mot dette.

Det såreste tema i denne boka er likevel rasekonfliktene som rir samfunnet som en mare. Dette eksemplifiseres og konkretiseres gjennom de to hovedpersonene Danny og Luther, den første en hvit politibetjent fra Boston med irske aner, den andre en svart fattiglem fra Tulsa. Danny er til alt overmål sønn av politisjefen i Boston, Thomas, en forferdelig og patriarkalsk fyr som er sterk mostander av fagbevegelse og alt som smaker av radikalisme. Han har ikke kommet fra det irske potetlandet til USA for å bli ydmyket av venstreradikalt tankegods. Måten han behandler sine tre sønner, og irske Nora som seinere blir Dannys kone og dermed svigerdattera til Thomas, er hjerteskjærende. Den eneste formildende omstendighet er at dette foregår for nesten 100 år siden.

Luther er en pliktoppfyllende mann som imidlertid har sine kriminelle svin på skauen der hjemme i Tulsa. Og den gravide kona Lila som til tross for at hun har jaget ham i eksil til Boston er glad i ham.

Inneklemt i de to parallelle historiene om Danny og Luther, dukker også den historiske figuren Babe Ruth opp, en gudbenådet baseballspiller. Vi serveres for en del interne baseballbegreper som krever at du kan spillet om du skal henge helt med. Denne historien leser jeg likevel som en måte å gi fortellingen et mest mulig amerikansk koloritt på. Så om du ikke er skolert i baseballspillets regler og finesser, går du ikke glipp av bokas hovedbudskap.

Under fortellingen ligger sjølsagt det evige paradigme om den amerikanske drømmen. Om frihet. Om the selfmade man. Om retten til å bære våpen og forsvare sin egen dyrekjøpte eiendom. Om å være sin egen lykkes smed.

Mot dette står en dose av likhet og brorskap. Skatter og avgifter. Anarkisme og kommunisme.

Vennskapet mellom Danny og Luther er vakkert, det gir håp om at en verden som trosser både klasse- og rasemotsetningene er mulig. Også i USA. Men lett er det ikke. Du må som kjent knuse noen egg om du ønsker å lage omelett.