Bøker om Kambodsja og grusomhetene som skjedde der, spesielt i de nesten fire årene (1975-79) Røde Khmer og Pol Pot styrte landet, er populære for tida. Skjønt, de norske forfatterne glimrer ved sitt fravær – det må utlendinger til. Så får vi heller oversette det som kommer.

Peter Fröberg Idling (født 1972) heter en svensk forfatter og skribent. For fire år siden skrev han ei bok om ovennevnte tema, i fjor ble den oversatt til norsk av Kristin Berget og fikk tittelen ”Pol Pots smil”.

Sjangermessig er dette en merkelig bok. Idlings utgangspunkt er spørsmålet om hvorfor velutdannede og samfunnskritiske mennesker dyrket og forgudet Røde Khmer og Pol Pot. I nabolandet ble Vennskapsforeningen Sverige-Kampuchea dannet, og radikale mennesker som Hedda Ekerwald, Marita Wikander, Gunnar Bergström og Jan Myrdal hyllet Pol Pots regime hemningsløst. Myrdal ville for øvrig ikke la seg intervjue av Idling da han gjorde researchen til denne boka. Det er også verdt å merke seg at vårt hjemlige AKP-ml, med formann Pål Steigan i spissen, også var på studietur i Demokratiske Kampuchea (som Pol Pot kalte landet) i 1978 og trykket mannen med smilet i hånden. Begeistringen var stor, og Idling berører også denne reisen så vidt.

I relativt korte, nyjournalistiske kapitler (262 – eller scener som Idling kaller dem) forteller Idling historien om Pol Pot fra han reiste til Paris på begynnelsen av 1950-tallet for å studere til han kom til makten i 1975. Og han forteller om torturleiren S-21, et skrekk-kabinett verden kanskje ikke har sett maken til i moderne tid.

Samtidig reiser Idling rundt i Kambodsja og intervjuer de som har noe å si og som tør å si noe.

Personlig ville jeg foretrukket at forfatteren hadde konsentrert seg mer om å gå dypere ned i hovedspørsmålet sitt. Jeg har nylig lest Philip Shorts biografi om Pol Pot (kom på Cappelen i 2007) og kjenner historien (Short er for øvrig også en av Idlings hovedkilder).

Men du verden – boka er leseverdig for alle med interesse for Indokina, Kambodsja og den politiske bevegelsen som vekket vårt land og noen få sjeler i vårt naboland.