Toril Brekke er en dreven forfatter med mange romaner bak seg. For snart fem år siden startet hun med romanen “Drømmen om Amerika” sin planlagte trilogi om den norske utvandringen til USA på 1800-tallet.

Bind 1 tar for seg de første 52 nordmennene, de fleste fra sørvest og stavangerområdet. De reiste med sluppen Restaurationen til New York i juni 1925, en seilas som slett ikke var noen spøk da båten var konstruert for langt færre passasjerer og Atlanterhavet ikke er enkel å krysse.

Romanen opererer med både fiktive og historiske personer hvorav Cleng Peerson vel er den mest kjente representanten for sistnevnte.

Men det er de diktede personene som har fått romanens hovedroller. Først og fremst Håvard, kona Elise og hennes bror Ansgar. Like før avreise begår imidlertid Håvard, initiativtakeren til familiens utvandring, et drap han får en lang fengselsstraff for. De andre reiser dermed aleine, kona Elisa er i tillegg gravid uten Håvards vitende.

Årene går, og Elise treffer Francis, en rik snobb og ufyselig mann som hun gifter seg med – hun orker ikke å vente på at Håvard skal bli løslatt.

Da Håvard endelig kommer, er mye forandret. Elise dør, det samme gjør Ansgar. Igjen er Håvards datter Brenda, nokså alene i et land som skal prøve å finne seg sjøl. Og Håvard gifter seg på ny og har vanskelig for å vedkjenne seg sin datter..

Sjøl om det er opplegg til mye dramatikk, er det lite oppsiktsvekkende ved denne romanen. Både innhold og form er innenfor trygge og folkekjære rammer. Kronologien følges, mye av det historiske er kjent og skildringene virker troverdige. Med fra Norge er også en dyp religiøsitet. Særlig haugianerne og kvekerne er godt representerte.

Språket til Brekke er gjennomgående skjønnlitterært. Og godt. Hun har en måte å fortelle en tradisjonell historie på som fenger. Det er stemt på et vis som klinger melodisk sammen med innholdet. Tittelen på romanen er en klisjé, men resten av teksten er stort sett klisjéfri. Språket lever. Det er noe jordnært ved Brekkes seneste litteratur som ikke er påtrengende. Kort sagt en god leseropplevelse som lover godt for de to påfølgende romanene i trilogien.