Finansiert av LO, har Statens Arbeidsmiljøinstitutt, (STAMI), gjennomført en såkalt litteraturstudie over forsking som tar for seg arbeidstid og helse. Det innebærer at forskerne gjør systematiske søk i databaser for å finne rapporter fra hele verden som går inn på det aktuelle temaet. Deretter velger forskerne ut de mest relevante studiene, i dette tilfellet ble det til slutt gjennomgått 443 rapporter. Etter detaljert gjennomgang og kritisk vurdering av alle disse rapportene trekker STAMI til slutt sine konklusjoner, både om overtid, lange arbeidsdager og skift/turnus. Det er det siste jeg skal se nærmere på her.

Mye skift/turnus

Skift- og turnusarbeid er en høyaktuell arbeidsmiljøutfordring i Norge. For det første øker omfanget for hvert år, for det andre har vi mer skift- og turnus enn de fleste andre land (Norges andel er 22 % på skift/turnus, EU-gjennomsnittet er 16 %) og for det tredje er det en politisk sak: Vi venter på Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppfølging av forslaget om likestilling av skift og turnus når det gjelder arbeidsukas lengde. Denne saken er i øyeblikket ute på høring hos bl.a. organisasjonene.

STAMIs resultater

Belastningen ved skift- og turnusarbeid er anerkjent, derfor har arbeidstakere med slike arbeidstidsordninger kortere ukentlig arbeidstid en andre. STAMIs gjennomgang forteller dermed om forhold vi måtte forvente å finne, men i kraft av bredden i gjennomgangen og skift- og turnusarbeidets omfang i Norge, er dokumentasjonen overbevisende, nødvendig og nyttig. Forskerne forteller bl.a. at:

• ?Søvnforstyrrelser i form av stadige avbrudd eller for kort søvnperiode er den vanligste konsekvens av en unormal døgnrytme. Følgene av ”å sove dårlig” kan i sin tur være utmattelse, endringer i stoffskifte, dårligere humør, nedsatt årvåkenhet, lengre reaksjonstid, økt fravær og flere helseplager. Hvis arbeidet er preget av store krav og fysiske anstrengelser øker også sannsynligheten for søvnforstyrrelser. Men det er variasjon mellom mennesker, og noen tåler skift- og turnusarbeidere sover bedre enn andre.
• ?Arbeidsevnen eller vår fysiske og mentale funksjon synker når vi arbeider skift og turnus. Det viser seg imidlertid at dersom vi får sjanse til en ”høneblund” under nattskift har dette en vesentlig positiv effekt, særlig når det gjelder sikkerhet på jobben.
• ?Ulykkesfaren øker i skift- og turnusarbeid, og det skyldes nattarbeidet i seg selv, men også at arbeidstidmønsteret er roterende. Her som i andre sammenhenger er bakover-roterende ordninger de verste – dvs. ordninger som roterer mot klokka; natt – ettermiddag – formiddag.
• ?Negative psykiske reaksjoner av skift- og turnus er godt dokumentert, men selvstendighet i jobben ser også her ut til å være en faktor som kan kompensere.
• ?Større fare for hjerte- og karsykdommer blant er godt dokumentert i de gjennomgåtte rapportene.
• ?Den enkelte skift- og turnusarbeider opplever plager i muskel- og skjelettsystemet og mage- og tarmsystemet i større grad enn andre arbeidstakere. Men det kan ikke sies med sikkerhet at skift- og turnus i seg selv fører til økt dødelighet.

Likestilling av skift – og turnus

I Norge har skift- og turnusarbeidere forkjellig lengde på den ukentlige arbeidstida. Enkelt sagt betyr det at industriarbeidere med skift jobber kortere enn ansatte med turnus i helsesektoren. STAMI-forskerne har ikke funnet forskjeller i helsekonsekvenser mellom skift- og turnusordninger. Det betyr ikke at forskjellene ikke kan finnes, men det er fordi det er et ”særnorsk fenomen” å lage dette skillet. Internasjonalt dreier dette seg om ”shift work” – punktum.

Holden-utvalget har foreslått nye bestemmelser som reelt likestiller skift og turnus, og samtidig gir åpning for at de mest belastende arbeidsordningene kan komme ut med lavere ukentlig arbeidstid enn i dag. I følge utvalget kan dette skje gjennom en ny beregningsmåte for lengden av den ukentlige arbeidstid i skift- og turnusarbeid. Etter forslaget er det er antallet timer på nattskift og/eller søn- og helligdagsvakter som blir avgjørende for hvor lengden på den ukentlige arbeidstiden. Forslaget er nå ute på høring, med frist for å avgi uttalelse ved utløpet av denne måneden. Vi venter i spenning, men med en viss optimisme på resultatet.

Søvnforstyrrelser

Skift – og turnus gir søvnforstyrrelser og svekker arbeidstakerne på mange måter, helsemessig og sosialt. Så langt har imidlertid ikke forskingen svart på om søvnforstyrrelsene etter mange års uregelmessig arbeid, blir en permanent tilstand som fortsetter når skift- eller turnusarbeidet opphører. Er det slik at mangeårige skiftarbeidere drar med seg søvnplagene videre ved overgang til dagtid eller inn i pensjonisttilværelsen? Og hvis det er slik, snakker vi ikke da om en yrkessykdom – som både må følges opp og kompenseres som akkurat det? Og for å ta et siste spørsmål – når bør arbeidstakere slutte å jobbe skift- og turnus og gå over til mer vanlige arbeidstider som et bidrag til å holde dem i arbeid også som seniorer? Det er fortsatt mye vi bør studere videre når det gjelder uregelmessige arbeidstidordninger.

Arbeidstid og helse – En systematisk litteraturstudie, Stami-rapport nr 21 (2008)
”Holden-utvalget”: NOU 2008:17, «Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid».
NOA, Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse: Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenlikning, 2007