Finansieringen av instituttsektoren er i støpeskjeen. En rapport fra Norges Forskningsråd foreslår økt konkurranse og mer prestasjonsbaserte bevilgninger til forskningsinstituttene.
Den såkalte instituttsektoren består av forskningsinstitusjoner som er uavhengige av universiteter og høyskoler.
Instituttsektoren står for en fjerdedel av norsk forskning. En del av inntektene kommer som basisbevilgninger fra staten. I tillegg har instituttene inntekter fra blant annet oppdragsforskning for næringslivet og fra prosjekter i regi av Norges Forskningsråd og EU.
Det er basisbevilgningene fra staten som skal sikre mulighet til å bygge opp langsiktig forskningskompetanse. I dag brukes det et utall måter å beregne bevilgningene til instituttene..
I forslaget fra Forskningsrådet legges det opp til et mer strømlinjeformet system, og at basisbevilgningene knyttes til prestasjonskrav som publisering av vitenskapelige artikler, samarbeid med universiteter og innhenting av forskningsoppdrag. Det foreslås at instituttene deles på seks ”arenaer” der det skal konkurreres om midler.
– Dette er en veldig viktig sak for oss. Mange sliter med at basisbevilgningene er for små, sier
Pål Kjærstad, leder for landsforeningen for forskningsinstituttene i Norsk Tjenestemannslag (NTL).
Sverige: Økning av trusler, vold og alenearbeid
Frykter at en generasjon går tapt