Kunnskapsminister Øystein Djupedals har selv brukt uttrykket ”hvileskjær” om satsingen på forskning og høyere utdanning på neste års statsbudsjett. Djupedal har fått skarp kritikk for kuttet på 275 millioner kroner i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler.

– Hvileskjær på første langside pleier å bli definert som feilskjær, fastslår LO-sekretær Tor-Arne Solbakken, tidligere NTL-nestleder.

Solbakken sier at det har vært en trend de siste år at en stadig mindre andel av universitetenes og høyskolenes inntekter kommer som basisbevilgning fra departementet. Han setter dette i sammenheng med ønsket om å satse på rene undervisningsstillinger på universitetene:

– Den forskningsbaserte undervisningen kan tape hvis forskerne ikke har tid til å drive undervisning. Skal vi også i framtida utdanne gode forskere? spør Solbakken.

Han mener signalet er bekymringsfullt dersom det er denne veien Regjeringen ønsker å gå.

Kan bli tøft. Sten Morten Henningsmoen, leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Oslo, karakteriserer kuttene for høyere utdanning som skuffende. Ved Universitetet i Oslo har man valgt å dekke opp ved blant annet å trekke inn midler som ikke har blitt brukt på 2006-budsjettene, samt at man øker risikoen i budsjetteringen.

Slik unngår man kutt i aktiviteten, i hvert fall i første omgang. Dersom det blir kutt også neste år, kan det imidlertid bli tøft.

– Dersom det ikke blir fulgt opp med nye midler neste år, vil det få konsekvenser for aktivitetsnivået, sier Henningsmoen.

Han avviser påstanden som har vært oppe i debatten om at universitetene har store fondsmidler å ta av, og dermed kan tåle kutt i bevilgningene. Henningsmoen viser til at reservene i stor grad består av bundne midler til blant annet feriepenger og planlagte prosjekter.

Budsjettet er heller ikke noe løft for forskningsinstitusjonene utenfor universiteter og høyskoler, den såkalte instituttsektoren. Her blir det kutt for noen og en flat utvikling for sektoren sett under ett. Kuttet for universiteter og høyskoler innebærer en nedgang på om lag én prosent.

Moderat vekst. For forskning er imidlertid budsjettet mindre negativt enn debatten har kunnet gi inntrykk av. Totalt øker midlene til forskning og utvikling (FoU) med 900 millioner kroner, går det fram av en beregning fra forskningsinstituttet NIFU STEP. Justert for antatt prisvekst betyr det en økning på 2,5 prosent i 2007.

– Det er et forholdsvis moderat budsjett, spesielt i forhold til forventingene, sier forsker Egil Kallerud ved NIFU STEP.

Kallerud mener imidlertid at noen av uttrykkene som er brukt om statsbudsjettet, som ”historisk dårlig” vanskelig kan forsvares. Han peker på at det faktisk blir vekst også neste år, og at det ikke er mer enn to år siden det var en reell nedgang i bevilgningene over statsbudsjettet.

Noen forskningsfelter peker seg ut i budsjettet. Det satses spesielt på internasjonalt forskningssamarbeid generelt, særlig innen områder som vaksiner, nordområdene og europeisk romfart. I veksten på 900 millioner kroner inngår avkastningen fra forskningsfondet. Forskningsfondet er ”penger på bok” der avkastningen skal brukes til å finansiere forskning. Selve fondet øker med 10 milliarder.

Ikke bare penger. I Djupedals ”hvileskjær” inngår også redusert satsing på rekruttering til forskeryrket ved at opptrappingsplanen som skal øke antallet doktorgradsstudenter stopper opp. Fra 2002 til 2006 er det gitt penger til mer enn 1000 nye doktorgrader, men neste år kommer det ingen økning.

Matematikk er blant fagene som har hatt utfordringer med rekruttering av forskere. Professor Trygve Johnsen ved Matematisk institutt på Universitetet i Bergen sier at situasjonen for hans fag har endret seg betydelig i løpet de siste 15–20 åra.

– Vi har problemer med å rekruttere doktorgradsstudenter. Det står ikke bare på penger heller, påpeker Johnsen, som er varamedlem i styret i NTL-foreningen ved Universitetet i Bergen.

Det er et uttalt politisk mål å satse sterkere på realfagene, en satsing som må begynne i grunnskolen og videregående skole. Dersom man satser på et fag og potensielle doktorgradsstudenter ser at det er muligheter, vil de også komme, tror Johnsen.