Berit Ås startet sin yrkeskarriere som lærer ved Eiksmarka folkeskole og jobbet deretter som arbeidspsykolog ved Oslo Arbeidskontor.

Så ble hun forskningsassistent og deretter forsker ved Transportøkonomiske institutt før hun startet som universitetslektor ved Universitetet i Oslo. Der ble hun professor i sosialpsykologi.

Forut for sin tid

Berit Ås har alltid hatt mottoet ”Hvis man ikke er forut for sin tid, kommer den aldri!”

Slik lever hun også i dag.

Til tross for at hun forlengs rar rundet 80 år, er Ås stadig vekk på farten for å inspirere, oppildne og overføre erfaring fra et langt politisk liv.

I 2008-2009 var hun på en foredragsturne med tittelen "NORGE RUNDT MED BERIT ÅS".

Frigjøringsbok

Da sosialistisk venstreparti (SV) ble dannet i 1975, ble Berit Ås partiets første leder, en posisjon hun holdt frem til 1976.

Hun var engasjert i lokalpolitikken i Asker. Først i AP og deretter i SV både før og mens hun var stortingsrepresentant.

Ås var den som identifiserte de fem hersketeknikker knyttet til kjønn og makt og har copyright på dem.

Ifølge henne brukes fortsatt herskerteknikkene mot kvinner i politikken, i organisasjons- og arbeidslivet. Både i Norge og i resten av verden.

Mange kvinnelige politikere har fortsatt boken "Kvinner i alle land - en håndbok i frigjøring" av Berit Ås i sin bokhylle.

Her beskriver forfatteren hersketeknikkene ut fra dagligdagse eksempler på hva som skjer i relasjoner mennesker imellom.

I prinsippet kan slike teknikker brukes overfor alle slags undertrykte grupper.

Synliggjøring var en av kvinnebevegelsens og kvinneforskningens hovedoppgaver på 1970-tallet.

Ås ville utvikle et redskap til forsvar for kvinners personlige integritet.

Gjennom å sette navn på hersketeknikkene bidro hun til at kvinner kan identifisere dem og tilbakeføre dem til den som gjør bruk av teknikkene.

Håndboka fra 70-tallet bør gis til alle jenter som påtar seg et politisk verv. Den kom i revidert utgave i 2008 fra Aschehoug forlag.

Levende hjem

For ett år siden besøkte undertegnede Berit Ås. Ved utgangsdøra hennes vokter det et kobbel av hekser på sopelimer.

Den fargerike og kvikke kvinnen som møter oss i døra er i alle fall ikke gått ut på dato. Allerede fra første minutt er vi fanget og blir dratt med på en historisk reise om politikk og kvinnekamp.

Huset vitner om en aktiv kvinne.

Hennes hjem er fylt til randen av litteratur, fotografier, kunst og andre ting hun og mannen har samlet på gjennom et langt liv.

Det er nå ti år siden hennes ektemann Dagfinn gikk bort. På veggen henger alle familiebildene.

Før hun sa ja til ekteskap med Dagfinn Ås, lagde de en kjærlighetskontrakt. Noe hun mener alle par bør ha på plass når de skal flytte sammen.

– I kontrakten sto alle detaljene om plikter og rettigheter. I løpet av en uke skulle partene lage tre middager hver. Dagfinn bestemte at det skulle stå at jeg skulle bli ferdig med studiene først. Det var viktig, sier hun med et glimt i øyet.

De delte på både husarbeid og barneoppdragelse hjemme, og mannen støttet alltid Berit Ås i kampen for mer rettferdighet.

Sammen fikk de fire barn: Tollef, Inge, Fridtjof og Knut. Nå har hun også blitt bestemor til to.

Herskerteknikkenes mor

Berit Ås ble født i 1928 i Fredrikstad. Hun drømte om å bli brobygger fordi hun var fascinert av teknologi. Men ble mest kjent for sin brobyggervirksomhet mellom kvinner i verden.

Ås identifiserte de fem herskerteknikkene allerede på 70-tallet.

– Jeg registrerte at hersketeknikkene opptrer i mange utgaver og under et stort antall betegnelser. Men etter en innholdsanalyse endte jeg opp med å navngi bare fem hersketeknikker. Dette ble gjort av pedagogiske grunner. Fem hersketeknikker er lett å huske etter håndens fem fingre, sier hun og holder opp den ene hånden.

Ås fem herskerteknikker er:

1) Usynliggjøring. Tendens til å overse kvinner som personligheter og fagpersoner på ulike felt mens de synliggjøres i kraft av pene ben, bryster, en flott figur, vakre øyne og frisyre.

2) Latterliggjøring.

3) Tilbakeholdelse av informasjon. Kvinner får ikke nødvendig informasjon/kunnskap, og en stor del av deres arbeid teller ikke/synes ikke. Omsorgs- og hjemmearbeid regnes for eksempel ikke med i nasjonalbudsjettet.

4) Dobbeltstraffing. ’Damn if you do and damn if you don’t’.

5) Påføring av skyld og skam.

– Noen mener du har ”stjålet herskerteknikkene ” av andre. Hva sier du til sånt?

– Det er filosof Nina Karin Monsen som sier det. Til det vil jeg bare si at det er mange som snakker om makt og utøvelse av makt. Jeg har hentet inspirasjon fra mange og gjennom deltakende observasjon om atferd. Observasjonsmetoden lærte jeg av en jødisk sosialpsykolog, Kurt Lewin. Gjennom systematisk observasjoner av maktspill over flere år i lokalpolitikken samlet jeg all informasjon og erfaring om tema. På bakgrunn av dette og sentrale teoretikere som Alfred Adler og Ingjard Nyssen og statsvitere, formulerte jeg herskerteknikkene, forklarer hun.

Ås forteller at det var mens hun var lokalpolitiker at hun observerte disse teknikkene. Det var en tøff kamp for damene i politikken den gang. Hun anbefaler kvinner å lese Irene Mårdalens bok om kvinnekuppet i Asker.

– Boka handler om hvordan vi kvinner den gangen samarbeidet på tvers av politiske partier. Vi forandret alt, og fire kvinner fikk plass i Asker formannskap. Det er kvinner som kan, sier hun og peker på boka.

For Aps valgkamp den gangen laget hun også sangen ”Sov Dukke Lise”. Den ble skrevet for å vekke kvinner til å stemme inn kvinner.

Speilingsteorien

Fortsatt mener hun det er viktig å vekke kvinner, og hun har ikke lagt bort sitt brennende engasjement. Professoren er bekymret for den nye utviklingen der kvinner på toppen mister makt.

– Vet du hva? Det er så skummelt det som nå skjer med alle damene som kastes ut fra toppen. Se bare på LO-leder Gerd Liv Valla, statsråd Manuela Ramin Osmundsen, Monica Christensen i Redningsselskapet, Eli Arnstad i Enova og Randi Flesland i Avinor. Jeg tror at hvis vi bruker speilingsteorien og setter inn en mann som gjør nøyaktig det samme som disse kvinnene, vil vi finne andre vurderinger. Det som er karakteristisk når man omtaler disse damene er at det liksom er noe i veien med personligheten. Snakker vi derimot om vannverksjefen Ivar Henriksen på Romerike eller Kjell Inge Røkke og Aker Kværner som velger å jobbe på Guantanamo Bay, har ikke disse personene problemer med personligheten. De er liksom bare flinke foretningsmenn de, sier hun sarkastisk.

Det er særlig behandlingen av Ramin Osmundssen som opprører den tidligere SV-lederen.

– Hvor mange mannlige politikere har jeg ikke møtt som har snakket sammen og bedt folk om å søke en stilling uten å bli satt til veggs etterpå? Sier hun.

Det går fort i svingene når hun blir engasjert. Assosiasjonene yngler, og det svirrer med navn og steder under vår samtale. Selv om man har pløyd igjennom et par av biografiene som er kommet i år, må man være en god lytter for å få med seg alle detaljene.

Feministisk fyrverkeri

Berit Ås er intens. Hun klarer ikke å sitte stille lenge av gangen. Det er så mange bøker hun vil jeg skal se, så mange utenlandske forskningsrapporter og utdrag fra bøker hun vil lese høyt og bilder hun vil vise fram.

– Hva synes du om Ebba Haslunds bok om deg” Ild fra Asker”?

– Ebbas bok om meg er knakende god. Den flyter godt og er vel så god som andre bøker hun har skrevet. Jeg er også fornøyd med at alle inntektene fra boka går til Foreningen til fremme av feministisk forskning, sier hun.

Berit Ås ønsker også å utfordre dagens unge jenter.

– Hvis dere tror at likestilling er gjennomført i Norge i dag, er dere lurt trill rundt. Lønnsgapet mellom kvinner og menn i dag er like stort som i 1974, og vi har en likestilingslov som øker forskjellene mellom kvinner og menns rettigheter. Loven sier at man ikke skal diskriminere på grunnlag av kjønn. Dette er ikke den loven som FN ba oss lage. De ba oss lage en lov mot diskriminering av kvinner. Og for å oppnå likestilling over tid må man særfordele til den diskriminerte part, sier hun.

Det er ikke bare tre biografier som kommer om hennes eventyrlige liv i år. Det er også laget en film om personen Berit Ås av to filmstudenter som har fulgt henne et halvt år.

– Det er en kjempegod film. Den viser meg som en tykk og rynkete dame og alt sånn altså. Den handler ikke om mine meninger. Det ble sagt at folk som så den både lo og gråt, så det er nok en god film. De fikk ikke solgt den til NRK, men den bør du se, sier hun og ler.

Både i bøkene og i filmen som er kommet ut i år kan man stifte bekjentskap med politikeren, feministen og fredsaktivisten Berit Ås. For det enorme samfunnsengasjementet har hun mottatt St. Olavs ordenen. Der blir hennes bakgrunn som lærer og folkeopplyser trukket fram. I tillegg til lang politisk fartstid i Ap og SV kan hun også skilte med over 35 års NTL-medlemskap .

Misfornøyd med Ap

Ås er klar over at Aps kvinnenettverk i samarbeid med Norsk Folkehjelps ”Kvinner Kan”-kurs i mange land blant annet bruker hennes bok om de fem herskerteknikkene. Men liker ikke at hun ikke er nevnt i manualen som finnes på flere språk. I den engelske versjonen bruker de ”domination teqniques” noe opphavskvinnen selv mener er misvisende.

- Den korrekte oversettelsen er ”The Five Master Supression Techiques” .Domination betyr tross alt at du lar kvinnene eksistere, men i en underordnet posisjon. Undertrykkelse betyr total usynligjøring eller fjerning fra oppmerksomhet, så det blir et mer riktig ord. Men det finnes jo langt verre oversettelser av hennes hersketeknikker også. Finnene er kanskje verst. De kalte pamfletten min ”de fem triks”, sier hun.

Les mer om Berit Ås på: www.herskerteknikker.no