Da Peter Andre Moe, eller PAM for enkelthets skyld, avsluttet sjøkrigsskolen ved Universitetet i Tromsø i 1983, var tanken at han skulle være med på innføringen av de da nye ubåtene i ULA-klassen.

Nå snakkes det om at ULA-klassen bør skiftes ut, og PAM har enda ikke fått brukt utdannelsen sin i ULA-prosjektet.

Snart skal også han skiftes ut.

– Det er jo en litt morsom anekdote det der; at jeg aldri fikk brukt utdannelsen min til det den var tenkt. Men jeg føler jeg har fått gitt mye tilbake til Forsvaret likevel. Nesten ingen andre stillinger i samfunnet gir så mye kompetansetilgang som det å være tillitsvalgt i et LO-forbund. Det har Forsvaret fått nyte godt av, sier Moe.

Han gikk omtrent rett fra universitetet til NOFs kontorer.

Sju år etter at han ble tillitsvalgt i NOF, rykket han opp i gradene og ble forbundsleder. Når han går av til høsten har orlogskapteinen sittet i lederstolen i 20 år.

Krig.

I løpet av disse årene har Norge gått fra å være et land i kald krig til et land i krig. Og Forsvaret er nesten ikke gjenkjennelig.

– De siste 15 årene Forsvaret vært i en kontinuerlig omstillingsperiode. Vi har gått fra å være et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar, og fra å være fredsbevarende til å delta i rene krigsoperasjoner. På den militærfaglige siden har det vært en enorm utvikling, som har krevd enorm mye av personellet. Det har vært utfordrende for NOF, men også veldig krevende for de tillitsvalgte. Samtidig har det vært veldig utviklende.

NOF har i denne perioden økt antallet medlemmer med 50 prosent, og seiler opp som det største fagforbundet i Forsvaret.

Sammenslåing.

Vanligvis ville man utnyttet en slik posisjon til å bli enda større. I NOF ønsker man å slå seg sammen med konkurrenten – YS-forbundet Befalets Fellesorganisasjon (BFO).
(Se saken: Offiserene forbereder sammenslåing)

– Ser vi litt fram i tid, vil det vel ikke være mer enn 10 000 offiserer i Forsvaret. Spørsmålet er om man ikke ville fått en større gevinst hvis man hadde en felles organisasjon for dette yrket. Samtidig må vi erkjenne at spørsmålet om hvilken hovedorganisasjon man skal tilhøre er et krevende og vanskelig spørsmål å løse. Alle de tre forbundene (det tredje forbundet er Krigsskoleutdannede offiserers landsforening i Akademikerne, red.anm.) er sterkt knyttet til sine hovedorganisasjoner, fastslår Moe.

Forberedt.

Men den viktigste tilknytningen for Moe og hans militære kolleger er yrket. Og der har det som tidligere nevnt vært en enorm utvikling. Ikke minst i hvilke arbeidsoppgaver NOFs medlemmer har.

– Det er stor forskjell på å delta i fredsbevarende operasjoner eller regulær krig. Skal man sende en avdeling inn i et operasjonsområde preget av fred, for å bevare og stabilisere freden, er det belastningsmessig mye enklere enn å gå inn i regulære krigshandlinger. Det siste har det blitt mer og mer av. Særlig i Afghanistan. Utviklingen i det norske området nord i landet har en negativ utvikling. Vi er stadig oftere med i trefninger og regulære krigshandlinger. Det er en utfordring, sier Moe.

Han understreker at det ligger i offiseryrket oppgave å være forberedt på dette.

– Gjennom trening, opplæring og ikke minst øving er vi forberedt på det vanskeligste et menneske kan komme opp i; å ta liv og eventuelt ofre egne mannskapers liv. Det siste er kanskje det aller, aller, vanskeligste. Dette krever at vi har psykisk robusthet og fysisk utholdenhet på et meget høyt nivå. Det har vi i Forsvaret, sier Moe.

– Forstår ikke alvoret.

57-åringen fra Melsomvik i Vestfold er imidlertid ikke like sikker på om samfunnet utenfor Forsvaret er like godt forberedt på dette.

– Jeg tror det er mange i samfunnet vårt som ikke er fullt ut er inneforstått med hvor krevende denne oppgaven virkelig er for soldater og offiserer. Jeg tror sågar at beslutningstagerne i Norge ikke er særlig godt rustet til å møte en situasjon hvor mange norske liv går tapt i en operasjon, sier Moe.

Han reagerer negativt når politikerne fortier og toner ned den virkeligheten vi står i.

Endringer.

Fagbevegelsen er heller ingen konfliktfri arena. I disse dager leder PAM en valgkomité som legger siste hånd på innstillingen til ny leder og nestleder i LO Stat.

Orlogskapteinen i de statstilsattes hus håper det ikke ender i en intern krig.

– Vi arbeider i valgkomiteen med det for øye å få en enstemmig innstilling. Vi setter svært høye krav til kompetanse, kapasitet og potensial til de to ledervervene. Vårt mål er å finne en kvinne og en mann til å bekle de to vervene, samtidig som vi ønsker å dekke både Stat- og Spekter-området. Det er mye som gjenstår, men det begynner å avtegne seg et bilde av at vi løser utfordringene på en god måte, sier Moe.

Trer av.

Selv ser han fram til å tre av etter 20 år NOF-leder. Da er han ute av både fagbevegelse og politikk for godt.

Noe skal han imidlertid holde på med.

– Jeg skal jobbe som styreleder i et privat selskap. Men siden jeg har ambisjoner om å fiske mye mer enn jeg gjør nå, er det viktig for meg at jeg ikke påtar meg for mange andre oppdrag, forteller Moe.

Han er lidenskapelig havfisker. Tidligere var han eier av en liten sjark. Den ble solgt, siden han ikke hadde tid til å bruke den.

Nå skal det bli båt igjen.

– Fiskekjøkkenet i det nye huset vårt er på plass. Det eneste jeg mangler er skikkelig utendørs sløyebenk i stål. Så skal jeg bygge meg røkeri. Både for kald- og varmrøking. Men først må jeg ha meg båt. Jeg koser meg med å fiske med line, garn, teiner, håndsnøre og stang. Men det må være i havet. Jeg har en ensidig kompetanse på det som rører seg i saltvann.