Nansen og de papirløse

Fridtjof Nansen er mest kjent i Norge som skiløper og polfarer. Men det er for sin innsats for flyktninger og krigsfanger at han fikk fredsprisen i 1922.

Publisert 27.01.2011 kl 10:48 Oppdatert 27.01.2011 kl 10:59

Tips en venn på e-post:

På Lillehammer ligger Nansensskolen, eller Norsk humanistisk akademi, som det står på inngangsporten.

Nansenskolen er en frilynt folkehøyskole og er den institusjonen som forvalter Fridtjof Nansens humanitære arv i Norge. Rektor ved Nansenskolen, Dag Hareide karakteriserer Fridtjof Nansens som et universalgeni.

Nansen var en av de få universalgenier i Norges historie og ble utrolig viktig for Norge som ung selvstendig nasjon på starten av 1900-tallet. Hans polarekspedisjoner gjorde ham til verdenskjendis og han bidro til å sette Norge på kartet.

- Hvilke andre talenter hadde Nansen som ikke er så kjent?

- Han var en svært dyktig zoolog og han ble også oseanograf. Hans standardverk om Oseanografi var med på å grunnlegge denne vitenskapen. Nansen var også er veldig god forfatter, forteller Hareide mens han guider oss gjennom det gamle biblioteket.

Flere av bøkene hans solgte i store opplag og da det under litteraturfestivalen på Lillehammer skulle settes opp en liste over Norges største forfattere så kom han med på lista, i motsetning til Bjørnstjerne Bjørnson.

Humanisten

Dag Hareide fremhever Fridtjof Nansen som en pioner for en ny type humanisme i sin samtid. Nansens innsats for flyktninger og menneskesyn baserte seg på ideer som var nye på hans tid, men som er helt grunnleggende for oss i dag.

- Nansen representerte et annet menneskesyn enn de rådene ideene fra den franske revolusjon og den amerikanske uavhengighetskrigen. I stormaktene som England og Frankrike hjalt ideene om frihet, likhet og brorskap. Men det var bare for Engelskmenn og Franskmenn, ikke befolkningen i koloniene deres. Det var viktig med demokrati og stemmerett hjemme, men at koloniene ble styrt som blodige og undertrykkende diktaturer var ikke så viktig. Franske slaveskip ble etter revolusjonen i 1789 døpt om og fikk nye navn som frihet og likhet. Det var en fryktelig dobbeltmoral.

- Hvilke ideer var det Nansen representerte?

Nansen målbar den ideen som i 1948 skulle være grunnsteinen i FNs menneskerettighetserklæring. Nemlig at alle mennesker er født like og frie, og at det ikke var avhengig av statsborgerskap og materiell rikdom.

Han var også tidlig ute med å se de etniske minoritetene. Han skrev blant annet en bok om inuittene på Grønnland, Eskimoliv. Mens Danmark og Norge kranglet om hvem som skulle kontrollere Grønland så mente Nansen at det var inuittene som hadde rett på landet.

Kunne blitt president

Fridjof Nansen spilte også en viktig rolle i norsk politikk, men selv valgte han å stå utenfor partipolitikken. Nansen likte ikke partipolitikken, han ville være selvstendig. Han forsøkte heller å samle politisk flertall for sine saker på tvers av partiskillene. Christian Michelsen ville ha ham inn i regjeringen men det ønsket ikke Nansen.

- Tror du at Nansen kunne gjort karriere som rikspolitiker?

- Jeg tror ikke det ville ha passet til Nansens væremåte. Han var alt for individualistisk. Men om norge hadde gått for republikk så er det stor sjanse for at Nansen kunne ha blitt valgt til president i Norge. Dessverre så hadde han nok ikke blitt noen god president for Norge.

- Nansen deltok også aktivt i Norsk utenrikspolitikk som diplomat?

- Ja, han brukte sin status som superkjendis til å reise rundt i Europa og til Amerika for å fronte Norske interesser. Under den første verdenskrig fikk han ansvaret for å forhandle frem forsyningsavtaler med USA og det var Nansen som spurte prins Carl om han ville bli Konge av Norge.

Nansenpasset

Etter 1. verdenskrig fikk Nansen i oppdrag av Folkeforbundet å organisere utveksling og retur av 400.000 krigsfanger. Det var for dette arbeidet han ble tildelt Nobels Fredspris i 1922. Nansen engasjerte seg også sterkt i flyktningers situasjon og an blir spesielt husket for sin innsats for de papirløse flyktningene fra Russland og flyktningene i Armenia.

Fritjof Nansen ble utnevnt til Folkeforbundets aller første høykommissær for flyktninger. Han organiserte hjelp til flyktninger fra revolusjonen og borgerkrigen i Russland og til de mange statsløse flyktningene som ikke hadde noe hjemland etter at Østerike-Ungarn gikk i oppløsning.

- Hvor stor har Nansens innstas hatt betydning for flyktningene?

- Enormt mye, Nansens innsats har bidratt til å redde livet til tusenvis av mennesker. I Armenia har de flere gater og plasser oppkalt etter Nansen. Der kan de nesten mer enn oss om Nansen, han ble en folkehelt i Armenia etter sin innsats for de mange hundretusen Armenske flyktningene.

Nansen fikk laget sitt eget pass til de papirløse flyktningene, hvordan gikk det til?

- Det er helt utrolig at det gikk. Etter den 1. verdenskrig ble mange statsløse og Lenin gjorde rundt en million russere statsløse. Tanken om menneskerettigheter var på den tiden knyttet til statsborgerskap og da hadde de papirløse dårlige odds. Nansen fikk utstedt et eget pass for flyktningene, som ga dem rettigheter.

Det er første og eneste gang at en privatperson har fått utstedt et pass som har blitt godkjent av 52 land, alle landene i Europa på den tiden. Det er en viktig historisk begivenhet og en seier for menneskeverdet.

...
NANSENPASSET: I 1921 ble Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. Denne stillingen utnyttet han til å skape Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger. Foto: Wikimedia Common
...
Rektor Dag Hareide Foto: Ole Gunnar Onsøien

På forsiden nå


Setermoen leir. Foto: Trine Poppe

Forsvarsdepartementet bryter Hovedavtalen

Forsvarsdepartementet har evaluert deler av Forsvarsbygg, uten at de tillitsvalgte visste om det. – Dette er et grovt brudd på vår medbestemmelse, sier NTL-tillitsvalgt Ann Berit Sagedal. Les mer

...

Bygger sjørøverfengsel

Norske fengselsrådgivere på oppdrag for FN bygger fengsel for sjørøvere i Somalia.

Rolf Jørgensen, Jan Audun Strand, Jan Georg Daae Hansen og Tor Egil Pålerud . Foto: Kristian Brustad

LO-kongressen åpner for NHO-avtale for alle bussjåfører

Bussbransjen reguleres av to nesten identiske tariffavtaler. Den ene er med NHO, og der har kun Transportarbeiderforbundet rettigheter. Det vil NJF og Fagforbundet endre. Les mer

KONTAKT:

Adresse: Storgata 33. Postadresse:
Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo.
Sentralbord: 23 06 33 66
E-post:Aktuell-bladene

REDAKSJON:

Ansvarlig redaktør: Kristian Brustad
Journalist: Morten Hansen
Journalist: Anders Hauge-Eltvik
Web: Heidi Kvalø Engelund

FAGREDAKTØRER:

NTL-magasinet: Anne-Grete Lossius
Posthornet: May Berg
NJF-magasinet: Øystein Bråthen
NFF-magasinet: Yngvil Mortensen
Fagredaktør, nyheter: Nina Hanssen

REDAKTØRANSVAR:

aktuell.no redigeres etter
Redaktørplakaten
Vær Varsom-plakaten
Tekstreklame-plakaten

Redaktøransvar
Redaktøransvar
Innholdet i utskriften er vernet etter åndsverklovens regler.
Utskriften er kun til privat bruk og kan ikke benyttes på annen måte.
Kopiering eller spredning av innholdet krever avtale med rettighetshaver eller Kopinor.