Finansministeren trekker opp oppskriften fra krisetiden på 90-tallet opp av hatten. Han mener tiden er moden for et nytt solidaritetsalternativ. Og hva er så det?

Jo, kort fortalt. Arbeidstagerne godtar lave lønnsoppgjør, mot at myndighetene sørger for lave renter, lav inflasjon og gjør tiltak for å holde arbeidsledigheten lav.

– Vi fikk det til den gangen. Vi fikk arbeidsledigheten og inflasjonen ned. I kjølvannet ble det skapt 100.000 nye arbeidsplasser i industrien, poengterer Johnsen.

Og nettopp industrien er årsaken til at Johnsen trekker fram gamle suksesser. Han mener Norge ikke kan leve med høyere lønnstillegg enn land vi konkurrerer med.

– Konkurransekraften er blitt gradvis svekket siden 1995, poengterer Johnsen, på Kartellkonferansen på Gol.

Vanskeligere
Han mener tiden er inn for en ny dugnad, som han kaller det. Johnsen erkjenner at det er andre tider nå, enn på 90-tallet. Han erkjenner at det kan bli litt vanskeligere i dag, men er klar på at frieriet til LO og LO Stat er nødvendig.

– Vi har fått en offentlig og privat velstand mange andre bare kan drømme om. Det handler om arven vi har fått, om å føre den videre, sier Johnsen.

Han kaller det generasjonsløftet. Det mener han beskriver ansvaret vi har for kommende generasjoner. At de skal få ta del i samme velstand som oss. At vi ikke kan fortsette å forbruke så mye penger som vi eksempelvis gjør fra oljefondet.

Frontfaget
Og hvem han mener skal gå først inn i vårens tariffoppgjør. Der er ikke Johnsen i tvil. Konkurranseutsatt industri må gå først. Frontfaget er det eneste riktige.

– Hensynet til konkurranseutsatt industri må komme først. Da får vi det alle bedre etterpå, poengterer Johnsen, og henviser til den kraftige veksten i levestandard folk opplevde etter det siste solidaritetsalternativet.