Når kulda rammer så kraftig, vitner det om mangel på beredskap og utstyr. Tog som stopper, signalfeil og kjøreledninger som faller ned er blitt en del av hverdagen på jernbanen. Krisen i vinter skyldes ikke bare kulde. Den skyldes i stor grad mangel på politisk vilje til å ta jernbanen på alvor. I årtier har jernbanen blitt utarmet. Kapasiteten er sprengt, togene er gamle, skinnegangen er gammel og mye av infrastrukturen skriker etter oppgraderinger. År etter år med nedbemanninger og omorganiseringer har gjort at viktig personell er borte.

Man kan aldri verge seg 100 prosent mot teknisk svikt. Men man kan gjøre mye mer for en stabil jernbane i Norge. Etterslepet er enormt. Norge er et rikt land, og burde tatt seg råd til å satse på skinner. Så har ikke skjedd. Vi bruker minst penger i Norden på jernbane. I forhold til Danmark bruker Norge en tredjedel på jernbanen i forhold til BNP per innbygger.

Det må brukes titalls milliarder for å ruste opp jernbanen til topp standard. Til det kreves politikere med vilje. Til det kreves et nasjonalt løft. Jernbaneverket vil bygge jernbane, men får ikke penger fra Stortinget. Tidsperspektivene blir derfor uanstendig lange. Et land som Norge kan ikke være bekjent av å bruke 30 år på å bygge noen få mil med nye dobbeltspor. Faktisk går utbygging og modernisering av jernbanen i Norge så sakte at det legges ned flere kilometer spor enn det bygges.

Politikerne har sviktet jernbanen. Fortsetter utarmingen av jernbanen åpner det for oppstykking og privatisering. I andre land har vi sett at de statlige jernbaneselskapene får skylda når jernbanen svikter etter år med utarming. Politikerne vil vise handlekraft ovenfor velgerne, og velger å konkurranseutsette og privatisere i stedet for å ruste opp. NSB og Jernbaneverket kommer til å få skylda for at jernbanen svikter, og det er begynnelsen på slutten for en toget som attraktiv reisemåte i Norge.

Ennå har politikerne en mulighet til å prioritere jernbanen. De rødgrønne gjorde jernbanen til en av budsjettvinnerne i fjorårets statsbudsjett. Men sett i forhold til behovet er det snakk om ”småpenger”. Jernbanen er miljøvennlig, framtidsrettet og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det burde politikerne på Stortinget ta konsekvensen av. Rikspolitikerne må sørge for at NSB og Jernbaneverket settes i stand til å drifte jernbanen på en forsvarlig måte, samtidig som det satses på massive investeringer i nye tog og nye skinner.