Finansnæringens ledere sikret seg et knalloppgjør i fjor. Finanskrise til tross, de administrerende direktørene økte lønna med 16,4 prosent. Også lederne i industrien fikk mer enn gjennomsnittet. Industridirektørene plusset på lønna med 8,7 prosent. En lønnsvekst statsansatte bare kan drømme om.

– Mens resten av Europa har som norm at man skal sikre kjøpekraften, har man i Norge sikret det målet før lønnsoppgjøret er begynt, sier Ådne Cappelen, leder av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU).

Det kan føre til at vi får det dempede lønnsoppgjøret som noen etterlyser.

– Partene sitter vel og tenker på det nå, sier Cappelen.

TBU anslår at konsumprisveksten – den prisen på varer og tjenester vil øke – det kommende året vil være på en og en kvart prosent. Det er det samme som overhenget – den lønnsveksten man har tatt med seg fra fjorårets oppgjør – er på.

Satt på spissen vil alt over 1,25 prosent i årets oppgjør komme på lønnsslippen.

Last ned hele rapporten fra TBU

4,3 prosent

Også i fjor var konsumprisveksten lav. Dermed hadde lønnstakere, som fikk et godt lønnsoppgjør, en solid reallønnsvekst på tre prosent. Det var nesten tre ganger så mye som året før.

I fjor var den gjennomsnittlige lønnsveksten på 4,3 prosent. Statsansatte og ansatte i Spekter-bedriftene dro ned gjennomsnittet. Ansatte i Staten fikk fire prosents lønnsvekst, det samme gjorde de ansatte i helseforetakene, mens ansatte i Spekter-bedriftene fikk 4,1 prosents lønnsvekst. Den gruppen som kom dårligst ut av fjorårets lønnsoppgjør var ansatte i varehandelen. Der var veksten på 3,6 prosent. Noe av grunnen til lavere lønnsvekst kommer av en dreining fra kontoransatte til flere folk ute i butikkene.

På den andre siden av gjennomsnittet – de som drar det opp – finner man finansnæringen. Etter noen år med dårlig lønnsutvikling, har det snudd de to siste årene. I fjor økte de ansatte lønna med 4,9 prosent i snitt.

Også frontfaget – de ansatte i industrien – dro opp gjennomsnitter. Der var lønnsveksten på 4,5 prosent.

Konkurranseevne

Mens man i resten av Europa og i USA har hatt evig nok med å opprettholde kjøpekraften, har man i Norge hatt gode lønnsoppgjør. Det har ført til at konkurranseevnen til industrien har svekket seg. Gjennomsnittlige timelønnskostnader for ansatte i industrien i Norge i 2011 var anslagsvis 55 prosent høyere enn gjennomsnitt av Norges handelspartnere i EU. For industriarbeidere alene anslås de norske timelønnskostnadene å ligge 57 prosent over. I tillegg har endringer i valutakursen, den norske krona har blitt stadig sterkere, svekket vår konkurranseevne.