På LO Stats kartellkonferanse i november la statsminister Jens Stoltenberg fram sin nye resept for å redusere sykefraværet i Norge. Han er bekymret over den kraftige veksten i sykefraværet og foreskriver flere mulige tiltak: strengere melderutiner for syke, fastlagt lengde på sykemeldingen for ulike diagnoser, strengere krav til deltakelse på tiltak eller behandlingsopplegg og bruk av rådgivende lege som kan utfordre fastlegen ved lengre sykefravær.

Stoltenberg mener dette er interessante tiltak, men det er viktig å merke seg at han inviterer fagbevegelsen til et samarbeid om å finne løsningene.

At Stoltenberg strekker ut en hånd til fagbevegelsen ser jeg som veldig positivt. Vi kan bidra med erfaring og kompetanse og jeg er overbevist om at tiltakene vil bli mer virkningsfulle på denne måten.

Det er også betryggende å høre at statsministeren garanterer at sykelønnsordningen ikke skal rokkes ved.

Full lønn under sykdom fra dag én er et viktig velferdsgode som vi skal være stolte av. Men at dette også har sin pris, bør ikke overraske noen.

I Posten Norge AS har høyt sykefravær vært et stort problem. Sykefraværet lå lenge vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet og nær 11 %. En av årsakene kan være at i Posten er mye av arbeidet både tungt og ensformig.

Gjennom langsiktig og målrettet arbeid – i tett samarbeid både med Postkom og vernetjenesten – er denne utviklingen snudd.

Gjennomsnittlig sykefravær i konsernet Posten Norge har falt kraftig de siste seks årene og ligger nå på landsgjennomsnittet på ca 7 %.

Da Posten ble IA-bedrift i 2002 var ideen og grunnlaget allerede lagt gjennom arbeidet og erfaringen med den såkalte Postmodellen.

Hovedprinsippene var til forveksling ganske lik IA-avtalens, og Postenkonsernet ble derfor en av de første, store bedriftene som sluttet seg til avtalen om et inkluderende arbeidsliv. At det er et langsiktig arbeid som ligger til grunn for den utviklingen vi nå ser, er det ingen som helst grunn til å tvile på.

Det er den systematiske og individuelle oppfølgingen fra nærmeste leder som gir resultater.

Individuell oppfølging fra første dag i sykemeldingsperioden sikrer nærhet til arbeidsplassen, og tilrettelagt oppfølging er viktig for å komme tilbake i jobb. Forebyggende arbeid, for eksempel kartlegging av nestenulykker, er viktig fordi det fører til færre fraværsskader.

Men tilrettelegging, jobbrotasjon og mindre grad av ensidige arbeidsprosesser er minst like viktig, fordi det medfører færre belastningsskader.

Aller viktigst er det likevel å skape et godt arbeidsmiljø på den enkelte arbeidsplass. Når hver enkelt også får mulighet til å påvirke arbeidsprosessen, vil dette bidra til at trivselen på arbeidsplassen øker.

Den positive utviklingen må ivaretas og føres videre i riktig retning. Ufornuftig standardisering og manglende påvirkning vil raskt kunne snu dette i en uønsket retning.

Jeg ønsker dere alle en god jul og et godt nyttår!