– Oppgjøret er holdt innenfor ansvarlige økonomiske rammer, alle får økt kjøpekraft og det er en god kvinneprofil, sa Stoltenberg, og føyde til at det viser at den norske modellen nok en gang har bestått testen.

– Men hvor lenge kan Norge fortsette å være en øy i et kriserammet Europa?

– Vi er avhengig av at europeisk økonomi kommer på beina igjen. I lengden kan ikke vi ha en mye høyere lønnsvekst enn våre naboland. I så fall må vi være ekstremt dyktige. Derfor er det ekstra grunn til å håpe at en får skikk på europeisk økonomi. Så de får anstendige lønnstillegg i de landene, sa Stoltenberg da frifagbevegelse.no fikk anledning til å drøfte noen spørsmål på tomannshånd med statsministeren.

– Så hvis de ikke får orden på økonomien i løpet av et par år, så blir det kutt i Norge?

– I Norge er vi veldig langt fra det enkelte euroepiske land opplever, jeg vil ikke lage skremselsbilder. En kan konstruere og tenke seg de mest utrolige utfald fram i tid, men vi har lykkes godt i Norge. Vi har lav ledighet og høy sysselsetting, og vi har hatt en god lønnsvekst gjennom mange år 25 prosent reallønnsvekst de siste fem årene, sa statsministeren.

– I Norge er vi vant til kjøpekraftsvekst hvert år. Men hvis situasjonen i Europa fortsetter, vil det ikke bli slutt på den tida?

– Nei, jeg vil ikke bekrefte det. Det vil være å tegne et altfor negativt bilde. For det første virker det som om en klarer å få opp veksten i Europa, og i hvert fall i verdensøkonomien. Så lenge vi har produktivitetsvekst i Norge er det grunnlag for lønnsvekst i Norge også.

– Men hvis Europa går ned hvordan kan da bare Norge gå opp?

– Dette kommer av at vi selger mer og mer fra India og Kina. Det er land hvor det er 7 til 8 prosent vekst. I USA er det vekst nå, svarer statsministeren.

Likelønn
– I forkant av årets tariffoppgjør var det store forventninger til et likelønnsløft. Forventningene ble underbygd av Soria Moria II-erklæringen hvor det står: «regjeringen (er) beredt til å gå inn i en dialog med partene om likelønn. Regjeringen vil be partene avklare om det er grunnlag for et særskilt likelønnsløft i offentlig sektor, samt utarbeide et forslag til hvilke grupper som skal omfattes av dette.» Dette tolket deler av arbeidstakernes organisasjoner dit at Regjeringen ville bidra til å skape et slikt løft.

Stoltenberg mener at selv om staten ikke har bidratt med en egne likelønnsmidler, har Regjeringen oppfylt det de lovet i regjeringserjklæringen.

– Det er ikke Regjeringens ansvar å bestemme tilleggene. Det vi er opptatt av i regjeringserklæringa er at det blir gitt et ekstra løft innenfor typiske kvinneyrker. Samtidig må det skje innenfor ansvarlige rammer og innenfor modellen for lønnsdannelsen vi har i Norge. Hvordan man fordeler denne rammen, det skal ikke staten mene noe om, sier Stoltenberg.

Han påpeker at pengene i årets oppgjør ble fordelt slik at kvinner fikk mer. Og at det skjedde innenfor rammene i tariffoppgjøret.

– Når det gjelder kvinner i staten ble det et klart løft. Hvordan det skulle bli i kommunene og i privat sektor måtte kommunene og privat sektor selv bestemme. Regjeringen har ikke ambisjoner om å bestemme tilleggen. Men vi har lykkes med å få en omfordeling til fordel for kvinneyrker innenfor en ramme som er forsvarlig, svarer han.

Lederlønn
– I forkant av årets oppgjør mante regjeringen til moderasjon. Lederlønningenes utvikling de siste årene ikke har vært moderate. I 2007 til 2009 økte norske lederlønninger i statseide selskaper med dobbelt så mye som den gjennomsnittlige lønnsveksten. Statsministeren mener Regjeringen har gjort vedtak som begrenser ledernes lønnsvekst.

– Vi mener vi må vise moderasjon og har vedtatt retningslinjer for å begrense lønnsveksten – blant annet for å ta bort opsjonsordninger. Det har vi fulgt opp. I børsnoterte selskaper hvor staten er eier bestemmer vi ikke lønna. Men i disse selskapene, ikke alle, har vi fått vedtatt nye retningslinjer som legger begrensninger på ordninger som opsjonsutbetalinger.

Mye av ledernes lønnsveksten i denne perioden kommer i form av økte bonuser. Stoltenberg sier i utgangspunktet ikke nei til at deler av lederlønningene er bonusbasert.

– Vi sier i disse retningslinjene ikke nei til enhver bonus. Det vi sier nei til er opsjoner, fordi det kan gi urimelige gevinster. Og vi har laget retningslinjer for omfanget av bonusordninger. Men det er jo ikke slik at staten, i selskaper hvor staten kanskje eier en tredjedel av aksjene, bestemmer hvordan lønna blir, konstaterer Stoltenberg.

Pensjon
– Pensjonsreformen er snart avsluttet, og det viser seg at spesielt AFP ikke er for sliterne. Synes du det er greit som leder av Arbeiderpartiet?

– AFP har blitt en veldig god ordning, er det samme nivået som man kan gå av med i dag. Forskjellen er at en kan kombinere AFP og jobb. Mange mennesker vil sette pris på dette, sitte i kommunestyret, ha et verv eller kunne ta noen vakter i ny og ne uten å få avkortning i pensjonen. Men hvis det er lønnsomt å jobbe så må det være ulønnsomt å ikke jobbe.

– Og da er det de som har slitt seg ut i arbeidslivet som taper på denne ordningen.

– Nei, de taper ikke. De som går av på 62 år er det omtrent samme nivå som i dag, men de som jobber lenger får et høyere nivå.

– Så du er fornøyd med pensjonsreformen?

– Ja, og jeg synes at LO skal være ganske stolt av den. De har sikret AFP på en veldig varig måte slik at en privat sektor kan jobbe ved siden av.