15. september 2008: Et underlig opptog siver ut av den gigantiske bankbygningen i New York. 25.000 ansatte i den gigantiske banken Lehman Brothers har mistet jobben denne mandag morgenen. De som har møtt på jobb må bare dra igjen. Mange har pakket med personlige ting i en pappeske. Andre har også rasket med seg det de fant av profileringsartikler, som kaffekopper, fotballer med firmaets logo.

Det er bare sju år siden de to høyeste bygningene i New York ble ødelagt i terrorangrep. Da startet krigen mot terror.

Denne dagen, 15. september 2008, starter den verste økonomiske krisa siden andre verdenskrig.

To år seinere har verden fått ytterligere 34 millioner arbeidsløse. Krisa startet i bankene, gikk deretter til privat sektor, og kommer i år for fullt til offentlig sektor, der det kuttes kraftig i mange land.

Husker godt

Kristin Halvorsen (SV) var finansminister i Norge da finanskrisa traff. Hun husker godt høsten 2008.

– Det var en historie om mangel på reguleringer, stor grådighet og liberalistiske eksperimenter.

Krisa stoppet ikke i USA. Den spredte seg raskt til resten av verden og Halvorsen ble plutselig ansvarlig for å redde norske banker, og det måtte gjøres på kort varsel.

– Vi hadde litt av et kjør. Vi var i innspurten av statsbudsjettet samtidig som vi måtte lage en krisepakke for å redde bankene, sier Halvorsen.

Hun understreker at bankene i Norge var i en helt annen stilling enn internasjonalt. Likevel holdt de på å gå overende - av mangel på likviditet.

Norske banker ble reddet, men også her har arbeidsløsheten økt. Ikke så mye som i resten av Europa, men antall arbeidsløse er nesten doblet - til 90.000. I tillegg øker antallet som ikke finner heltidsstillinger, men må jobbe deltid mot sin vilje. Og antallet i midlertidige stilinger øker også. Det har blitt tøffere også på det norske arbeidsmarkedet.

Krever styring

Halvorsen er opptatt av at bankene må styres.

– Hele krisa startet med en uregulert banksektor og store råtne lån. Lånene ble kamuflert ei god stund, men når det begynte å gå nedover ble de avslørt, sier Halvorsen.

Og da kom behovet for gigantiske hjelpepakker for bankene.

Nå ønsker hun seg sterkere styring med bankene på internasjonalt nivå, men er utålmodig.

- Det går tregt. Men finanssektoren roper på mer gjennomsiktighet og styring, sier Halvorsen.

- Er det noen lyspunkter så langt?

- Kampen mot skatteparadiser har blitt styrket etter finanskrisa. Der har det skjedd en del, sier Halvorsen.

Hun sluttet som finansminister etter valget i september 2009, og er nå kunnskapsminister og fortsatt SV-leder.

Bekymret for de unge

Kristin Halvorsen er nå særlig bekymret for de unge arbeidsløse. I alle land er unge ekstra utsatt for arbeidsløshet, og i Spania står nesten annenhver ungdom under 30 år uten jobb.

Hun er glad for at det er temmelig stor enighet i Norge om politisk styring av finanssektoren.

– I mange land må vanlige arbeidstakere nå betale dyrt over skatteseddelen for at staten skulle redde bankene. Er det rettferdig?

– Enkelte land har drevet en veldig liberalistisk politikk, blant annet med å dumpe skattenivået. Politikken ble lagt fram for folk, og flertallet stemte jo på disse partiene, minner Halvorsen om.

Hun viser blant annet til Irland. Det var en økonomisk suksesshistorie, med lave skatter og høy vekst. Nå må staten ut med vanvittige summer for å redde banker som har lånt ut altfor mye penger. Og arbeidsmarkedet er svært vanskelig.

Irland antar at 100.000 irer kommer til å forlate landet de nesten årene for å finne jobb i utlandet.

– Når man ser en slik boom må man være på vakt. Denne typen lettvinte kapitalistiske drømmer er en gambling som andre til slutt må betale, slår Halvorsen fast.