Kristiansen er spent på arbeidet som pågår mellom partene i arbeidslivet. De skal vurdere ulike virkemidler for å få ned sykefraværet og mener IA-avtalen bør fornyes.

– Selv om ikke sykefraværet har gått ned, er det viktig at IA-avtalen ligger i bunn, mener Kristiansen (31).

Hjertevarme og lojalitet

Vi møter den unge sjefen i Jernbaneverkets moderne lokaler inne i Marienborg jernbaneverksted i Trondheim.

På den andre siden av Nidelva ligger St. Olavs hospital. Men heldigvis er det ikke mange syke arbeidstakere på jernbaneverkstedet.

Blant de 335 ansatte i Region Nord, er det menn over 50 år med masse ressurser og lang erfaring fra jernbanen.

Ifølge Kristiansen finnes det nesten ikke eksempler på stressrelaterte plager blant gutta på gulvet her. Eller utbrenthet.

– I administrasjonen kan det kanskje være noe av dette, men for de som jobber i verkstedet er det heller belastningsskader og livsstilsykdommer, forteller han.

Selv om han ikke har lang fartstid i Jernbaneverket, skryter han av åpenheten i organisasjonen.

– For å løse utfordringer med sykefravær er man nødt til å ha et godt samarbeide mellom ledelsen, vernetjenesten og tillitsvalgte. Det har vi her, sier han. De har hatt et lavt fravær selv om det er mye tungt arbeid.

– Hvordan har dere gjort det hos dere?

– Folk har lojalitet til bedriften og til sine kolleger og gjør alt for at togene skal gå. Det er mye hjertevarme her, sier han.

Men selv om arbeidsmiljøet ved både banesjefsorganisasjonen og Drift Region Nord er godt, kryper ikke sykefraværet nedover.

– Siden jeg begynte i jobben har sykefraværet økt litt, innrømmer han og viser fram statistikken fra 2008-2009. For 3.kvartal 2009 er sykefraværet oppe i 8 prosent.

– Det er jeg selvsagt ikke fornøyd med, men sammenlignet med gjennomsnittet i anleggsbransjen er ikke dette fraværet så høyt. Vi har et klart mål om å komme ned på 6 prosent, sier han.

– Hva er årsaken til det økte sykefraværet?

Det skyldes blant annet en arbeidsulykke i Narvik Ofotbanen som førte til langtidsfravær. I den avdelingen var sykefraværet på hele 15 prosent på grunn av alvorlig sykdom, sier han, uten å gå i detaljer.

Svineinfluensa og arbeidsbelastning

– Kortidsfraværet er ikke så skremmende høyt hos oss, men når jeg ser på de enkeltes egenmeldinger, kan en del forklares med svineinfluensa. Folk ble jo bedt om å holde seg borte fra jobben, sier han.

At arbeidsmengden har økt uten at det har blitt flere ansatte, kan også være en årsak, mener han.

– I 2009 omsatte vi for en milliard kroner og med en arbeidstokk med mange over 50 år er dette klart en belastning. Det er en dobling av omsetningen fra året før, forteller han.

– Hva betyr IA-avtalen?

– Jeg tror nok Jernbaneverket som arbeidsgiver hadde klart seg uten den, fordi vi prøver å ta vare på våre arbeidstakere på en god måte og har så lojale medarbeidere. Men ikke misforstå. Jeg mener IA-avtalen er viktig fordi den legger til rette for at arbeidstakerne skal følges opp når de blir sykmeldte.

– Avtalen bør fornyes nå. Kanskje kunne den også være enda mer tydelig på hvor viktig dialogen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er.

Senke terskelen

Kristiansen liker at sykefraværsdebatten nå begynner å fokusere på arbeidsmiljøtiltak og arbeidshverdagen, fremfor påstander om at folk er late.

– Jeg tror ingen i Jernbaneverket Region Nord er late og utnytter sykelønnsordningen. Folk vil helst jobbe og bruke seg selv, Vi har ingen unnasluntrere her, så den debatten er vi ikke interessert i, sier han.

Da mener han det er viktigere å fokusere på hva man kan gjøre for å lette presset på den sykmeldte. Han tror terskelen blir mindre for å komme tilbake jo tidligere en arbeidsgiver kontakter den sykmeldte.

– Alle trenger vi bekreftelse og anerkjennelse for den jobben vi gjør. Dette praktiserer vi i Jernbaneverket og følger opp med en samtale så fort som mulig. Fokuset da er hvordan vi som arbeidsgiver kan fjerne belastningen som gjør arbeidshverdagen lettere. Vi må finne ut hvordan vi skal ta vekk presset på den enkelte.

Sykmeldt ble verneombud

De fleste vil jo gjerne tilbake så fort som mulig, og vi må legge til rette for dette gjennom en god dialog. Utfordringen er å finne arbeidsoppgaver slik at man slipper å bli førtidspensjonist, sier han.

Han trekker frem et ferskt eksempel på en banemontør som lenge hadde gått sykmeldt på grunn av en vond rygg.

– Etter en samtale ble vi enige om at han skulle få en stilling som 50 prosent verneombud og 50 prosent tilpasset arbeidsoppgaver.Da fikk arbeidstakeren en givende hverdag. Dette fungerer veldig bra i dag, sier den entusiastiske unge lederen.

Prioriterte selv familien

Selv om han har kort tid i Jernbaneverket, har han 11 års erfaring fra lignende arbeid i Forsvaret. Og innrømmer at det er stor forskjell på de to statlige arbeidsgiverne.

For ham var det uaktuelt å reise på utenlandsoppdrag etter at han stiftet familie.

– Som småbarnsfar er det helt klart lettere å jobbe i Jernbaneverket. Her har vi et inkluderende arbeidsliv med plass til alle, og Jernbaneverket er en god arbeidsgiver både for ledelse og ansatte.

Hans formelle tittel er DVT-leder (der DVT står for drift og vedlikeholdstjenesten) , men han foretrekker å si personalleder.

– Her snakker vi med folk – og ikke om dem, sier Joacim A. Kristiansen.

Misfornøyde med rødgrønn regjering

Jernbaneansatte Aage Leerand og Bård Larsen er begge lokale tillitsvalgte i Trondheim. De er enige med personalleder Joacim A Kristiansen i at det er høyt fravær i regionen. Men de tror også det er et forbedringspotensiale.

Mens Aage Leerand er tillitsvalgt for jernbaneforbundets medlemmer i Tele Trondheim, er Bård Larsen tillitsvalgt på brakkeriggen for strømforsyning på Marienborg.

I pauserommet i den røde brakkeriggen på Marienborg Jernbaneverksted er det god stemning. Bård Larsen er glad for at personalsjefen understreker at det ikke er arbeidstakere i regionen som misbruker dagens ordninger.

Mediekjør

Han er både lei av medienes negative fokusering på jernbanefolk, som får skylda for at togene er forsinket og at enkelte politikere fremstiller arbeidsfolk som late.

– Jernbanefolk er meget samvittighetsfulle arbeidstakere med høy arbeidsmoral som står på døgnet rundt for sine arbeidsgivere. Er det noen kollegaer som er syke, stiller alltid andre opp. Dette har vi gjort i alle år. Det handler om en god, gammeldags solidaritetsånd, forteller Leerand.

Før fikk de aldri noe ekstra for å være tilgjengelig, men i dag får de et lite bakvakttillegg.

Tøft år

I fjor ble dugnadsånden satt på prøve for mange arbeidstakere og deres familier. Da ekstrabevilgningene og oppdragene kom, var det stor frustrasjon i arbeidsstokken.

En dobling av omsetningen, uten at det settes inn ekstra folk, var beinhardt for de lojale jernbanearbeiderne.

– Da snøballen begynte å rulle, stilte folk lojalt opp på jobben for sin arbeidsgiver. Noen var engstelige fordi det både ble mer å gjøre og fordi det var nye arbeidsutfordringer. På enkelte områder fikk vi opplæring, mens på andre områder var det bare å kaste seg ut i det. Det var ikke akkurat en gunstig situasjon her i fjor, begynner Larsen.

Leerand nikker. Også han husker presset.

Særlig var det tungt for de eldste arbeidstakerne.

– Mange av oss fikk helt nye arbeidsoppgaver, og det ble ikke gitt god nok opplæring for alle. Det ble mer jobbing alene for mange av oss, og det var ikke bra, sier han.

Han var bekymret for at det kunne skje ulykker og håper at arbeidsgiver planlegger litt bedre neste gang.

Selvmotsigelse

De to jernbanekollegaene er misfornøyde med at den rødgrønne regjeringen for tiden har hatt så mye fokus på å spare penger, og at det er arbeidstakerne som skal ta regningen.

– Stoltenberg sier de skal spare samtidig som han har hatt fokus på to ting. Nemlig pensjonsordningene og sykelønnsordningen, rettigheter som fagbevegelsen har kjempet fram. Dette blir selvmotsigende. Hvis folk får dårligere ordninger, vil dette sannsynligvis presse folk til å gå på jobben syke. Da er jo risikoen for at de smitter andre relativt stor. Da vil også sykefraværet øke. Et større arbeidspress vil kanskje også føre til mer slitasjeskader og uføretrygdede. Er dette en god samfunnsøkonomisk politikk da? Jeg bare spør, sier Bård Larsen.

Også de tillitsvalgte slår ring om IA-avtalen og mener den bør fornyes og forbedres.

FAKTA - SYKEFRAVÆR I JERNBANEVERKET:

• Jernbaneverket er en IA-bedrift som har jobbet systematisk og målrettet med å utvikle robuste, effektive rutiner, kompetanseheving for ledere og verneombud.
• Sykefravær i Jernbaneverket har de siste årene hatt en positiv utvikling og i 2007 var sykefraværet historisk lavt med totalt 4,9 prosent. Nedgangen var innenfor langtidsfraværet.
• I 2008 var de oppe i totalt 5,4 prosent igjen.

Sykefraværet, Jernbaneverket Region Nord: