En sprudlende Håkon Lasse Leira møter oss på arbeidsmedisinsk avdeling.

Overlegen er i godt humør, og kommenterer gjerne den pågående sykefraværsdebatten mellom politikere, arbeidstakere, fagforeningsfolk og leger.

Piske en trøtt hest.

Leira rister på hodet av argumentene som blir brukt i debatten. Han mener de små endringer i fraværsprosenten er udramatisk.

Selv har han bakgrunn fra arbeidsmedisinsk praksis i over 30 år, herunder ti år i Arbeidstilsynet. Han har sett på nært hold endringene i arbeidslivet.

Leira mener det å øke kravene og stramme inn på rettighetene, er som å piske en trøtt hest.

Han mener nå at partene i arbeidslivet bør fokusere på å skape gode arbeidsplasser, for de som er syke eller utslitt.

– Det må være rom også for de som ikke klarer å yte 100 prosent hver dag, mener Leira.

– Er sykefraværet høyt?

– Hvis vi sammenligner fraværet i Norge med andre land, ligger vi høyt, men sånne sammenligninger gir liten mening da ordningene i ulike land varierer så mye. Men tar man hensyn til dette, mener Nordisk Ministerråd at fraværet i Norden er omtrent på samme nivå i de nordiske land. EUs arbeidsmiljøinstitutt har konkludert med det samme for EU området, forteller han.

Leira drar fram et fersk eksempel.

Inntil nylig kunne personer i Danmark sies opp etter fire måneders sykmelding, mens kravet i Norge er 12 måneder.

– Det førte til at danskenes statistikk viste høyere tall for arbeidsløse og lavere tall for sykefravær enn oss. Om rettighetene til sykepenger reduseres, vil det føre til at personer går ut av sykefraværsstatistikken, men dukker opp på statistikken over arbeidsløse og over mottakere av sosial stønad. De forsvinner ikke, forklarer han.

– Stiger sykefraværet nå?

– Statsminister Jens Stoltenberg er en av dem som forteller at sykefraværet har steget med 10 prosent det siste året. I fjor var det syv. En stigning på 10 prosent gir 7,7 prosent og ikke 17 prosent som det ser ut mange tror, understreker Leira.

Han viser til Statistisk sentralbyrå som mener fraværet nå er på linje med fraværet i 2001 da IA-avtalen ble inngått.

– Siden da har det både vært høyere og lavere enn nå. Om vi ser fraværet over den tid vi har statistikk for, rundt 35 år, viser det seg at fraværet går opp noen år og ned andre år. Det svinger stort sett motsatt av statistikken over arbeidsløse, forteller han.

– Øker utgiftene til sykefravær?

– Ja det er riktig, men bortsett fra svingninger fra år til annet er utgiftsveksten betinget av at vi stadig blir flere arbeidstakere i landet, og at vi får høyere lønn.

– Er arbeidsmoralen lav?

– Hvis det er riktig at vi stadig tar oss «en 3-dagers» ville korttidsfraværet (1-3 dager) øke. Det har det ikke gjort. Det har ligget litt i overkant av én prosent i alle de årene vi har statistikk for. Vi ser også at når retten til egenmeldinger utvides, da går korttidsfraværet ned. Jeg mener ingen av politikerne, professorene, småkjendisene eller de andre som beklager seg over andres dårlige arbeidsmoral har dokumentasjon å komme med, sier han.

Leira synes også det blir feil å kalle det lav arbeidsmoral når ikke absolutt alle langtidssykmeldte ønsker seg tilbake på jobb. Overlegen mener arbeidsmoralen er mest sannsynlig omtrent som den har vært.

– Sykemelder legene for lett?

– Jeg ser at flertallet på Stortinget ifølge mediene mener det, men hvor har de sin erfaring fra? I Sverige har legene delvis mistet sin rett til å sykmelde etter beste skjønn. Sykmelding er en del av en leges behandling. Dersom en offentlig instans som NAV, i likhet med svensk praksis, skal innføre standardiserte sykmeldings-lengder må NAV også overta behandlingsansvaret, sier han.