Jeg er mer opptatt av at dersom vi skal ha en debatt, må debatten omfatte alle sider ved dagens situasjon. Nå dreier den seg bare om egenmeldinger og legers adgang til sykmelding. Jeg kjenner ingen som ikke mener det er viktig å få ned sykefraværet. Jeg ser heller ikke dem som har vondt i viljen, og derfor ikke går på jobb.

I en god debatt rundt økende sykefravær/kostnader over statsbudsjettet må vi også ta med i diskusjonen at vi i Norge har lav ledighet og vi har høy yrkesdeltakelse. Gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven og sist men ikke minst pensjonsreformen, har det i mange år vært gjort et stort arbeid for at flere skal delta i arbeidslivet.

Det snakkes og skrives mye om at vi ikke har nådd IA-avtalen mål om redusert sykefravær. Det snakkes lite om at vi har nådd målet om å forskyve forventet pensjoneringsalder med et halvt år. Dette delmålet i IA-avtalen er nådd, og har gitt oss en samfunnsøkonomisk gevinst på 10 milliarder kroner. Dette bør også være en del av debatten om folketrygdens utgifter.

Vi vil ha et arbeidsliv for alle som kan og vil jobbe. Vi vil holde personer med ulike typer uhelse i arbeid, og tilbakeføre sykmeldte tidligst mulig til jobb. Vi vil også rekruttere personer med redusert funksjonsevne inn i det norske arbeidslivet, samtidig som vi vil øke avgangsalderen fra arbeidslivet. Da må vi være klar over at det blir flere arbeidstakere med ulik grad av uhelse. Dette er helt i tråd med intensjonene om et inkluderende arbeidsliv, samtidig som det medfører at vi må akseptere et noe høyere sykefravær enn vi ellers ville hatt.

Sykefraværet øker mest blant ungdom, spesielt unge menn, som ofte har droppet ut av videregående skole og har en løsere tilknytning til arbeidslivet. Jeg vil gi honnør til Aps Anette Trettebergstuen som peker på at det viktigste tiltaket for disse unge er å sørge for at de fullfører skolegangen. Hun peker også på hvor viktig det er å få et bedre tilbud innenfor ungdomspsykiatrien.

Jeg håper det bringes mer realisme inn i debatten. Vi trenger søkelys på - og positiv holdning til - det omfattende og viktige IA-arbeidet som det gjøres mye av i dag. Det er mye som fortsatt må beholdes når vi skal reforhandle IA-avtalen mellom partene.

Å få en mer nyansert debatt om et mer inkluderende arbeidsliv og sykefravær, hviler nå på det hurtigarbeidende utvalget som Stoltenberg har satt ned for å finne tiltak for å redusere sykefraværet. Og ikke minst på Stoltenberg selv og på media.

Med en god og nyansert diskusjon om arbeidslivet, som inkluderer alle målene vi har, vil vi klare å stille en mer riktig diagnose, finne riktig medisin og få et friskere arbeidsliv.