Jeg har i media påpekt at sykefraværet ikke har økt bekymringsverdig. Jeg er samtidig tydelig på at alt fravær som skyldes forhold på arbeidsplassen eller manglende tilrettelegging, bør være unødvendig fravær.

Vi er flere i jobb, vi skaper mer verdier og vi betaler mer skatt. Selv om sykelønnsutgiftene har økt er ikke sykelønnsutgiftenes andel av brutto nasjonalprodukt høyere nå enn tidligere. Når vi har høy yrkesdeltakelse må vi regne med et høyere sykefravær enn i de fleste andre europeiske land.

Mange viser til Sverige. Der mister arbeidstakere sykelønnsrettighetene etter å ha vært sykemeldt i et halvt år, og ikke etter ett år som her. De forsvinner fra sykelønnsstatistikken, og mange tvinges over på sosialhjelp. Slik vil vi ikke ha det her. Den svenske modellen er derfor ikke rett vei å gå. Vi må ha fokus på funksjon og tilpassing til arbeidslivet, ikke diagnose. Derfor er heller ikke innføring av standardiserte sykemeldinger en god løsning,

Skal vi vurdere om IA-avtalen har hatt effekt, kan vi ikke se på det totale sykefraværet. Vi må se på resultatene i de virksomhetene som har inngått IA-avtale. SINTEF, som har evaluert IA-avtalen, sier at kun delmål tre er innfridd. Forventet pensjonsalder har økt med et halvt år. Dette gir en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst. De slår også fast at IA-virksomhetene i stor grad har fulgt opp sin del av avtalen og at sykefraværet har gått ned etter at avtalen ble inngått.

Den største gevinsten har vi hatt i privat sektor, dernest i kommunal sektor. I stat og fylkeskommune har den hatt mindre effekt.

Er det mulig å oppnå mer? SiNTEF påpeker at det er delvis motstridene mål som skal oppnås i IA-avtalen. Ikke alle klarer å fungere 100 prosent i arbeidslivet hele tiden. Likevel er det et klart politiske ønske at de skal være yrkesaktive. Samtidig er det ønskelig at eldre arbeidstakere skal jobbe lengst mulig. Dette er ikke enkelt å forene med målet om et lavest mulig sykefravær.

Det er verdt å minne om arbeidsmiljøloven, hvor arbeidsgiver er forpliktet til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø og utføre et systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten.

Vi vet at fraværet går ned der hvor arbeidsgiver tar sitt oppfølgingsansvar av sykmeldte på alvor. Vi ser også bedre resultater der de tillitsvalgte får mulighet å delta aktivt i arbeidsplassens IA-arbeid. I tillegg må samarbeidet med NAV-arbeidslivssentre utvikles og styrkes.

Så er det også viktig å minne om at ikke alle har en arbeidsgiver å forholde seg til. Unge arbeidstakere og deltidsansatte har ofte ikke stabil arbeidsgivertilknytning og faller derfor utenfor et bedriftsinternt IA-arbeid. En god oppfølging er derfor en politisk utfordring og et politisk ansvar.