NTL har derfor i flere år vært med på å arrangere EForvaltningskonferanser med forvaltning og IKT i fokus. I år var hovedtema universell utforming av IKT-løsninger i offentlig forvaltning, forholdet mellom offentlighetslova og IKT-utvikling og eksponering av offentlig ansatte på nett. Sentrale spørsmål er hvor mye opplysninger det er behov for å legge ut om den enkelte ansatte. Det ble også diskutert problemstillinger rundt hvordan ansatte selv eksponerer seg på nett gjennom sosiale medier som blogger, facebook, twitter og liknende.

Alle disse områdene utfordrer forvaltningen. Vi skal sikre informasjon og konfidensialitet, og ivareta ønsker og krav om åpenhet. Mange benytter seg av sosiale medier til å offentliggjøre saker hvor vi er pålagt taushetsplikt. Dette setter åpenbart statlige ansatte i et dilemma.

Fra neste sommer skal alle nye IKT-løsninger som er rettet mot allmennheten, være universelt utformet. Som tilsatte skal vi ivareta hensyn til tilgjengelighet, sikkerhet, personvern og ikke minst konfidensialitet. Det er med andre ord svært kryssende hensyn som skal ivaretas.

I den videre IKT-utviklingen er det viktig både at universell utforming og enkelhet for brukerne ivaretas. Statsråd Rigmor Aasrud påpekte at systemene må tilpasses alle, ikke bare de som er kløppere på IKT. Dette må tas på alvor i vår dataorienterte verden. Samtidig må vi finne effektive og gode elektroniske tjenester for de brukerne som ønsker det.

Jeg er bekymret for hvordan medbestemmelsen ivaretas når staten gjennomfører store reformer hvor IKT-løsninger er sentrale verktøy. Før hadde vi egne kapitler i Hovedavtalen om data og innføring av data. Dette er fjernet. Spørsmålet som kan stilles i dag er om medbestemmelsen forsvant med dette. Er det behov for flere tillitsvalgte som har et særskilt ansvar for å være på å utvikle IKT-verktøy? Vi snakker mye om brukermedvirkning. Å ta med dem som skal få tjenester fra det offentlige er viktig for å kvalitetssikre de offentlige tjenestene.

Det er på samme måte viktig at de ansatte som skal bruke IKT-verktøyet i sin jobbhverdag blir tatt med i utviklingsprosesser – og at de blir hørt. IKT-løsninger må fungere, både for dem som skal bruke dem i saksbehandling, og de brukerne som skal nyttiggjøre seg dem på egen hånd.

Staten har som tjenesteleverandør en stor utfordring i å levere gode IKT-løsninger til brukerne, og ivareta de brukerne som ikke er på nett. Mindre er ikke utfordringen for staten som arbeidsgiver å sørge for at de ansatte henger med i IKT-svingene, og at de ansattes kompetanse blir tatt med i utviklingsprosessene.