Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var 191 000 mennesker midlertidig ansatt i 4. kvartal 2008. I 4. kvartal 2009 var antallet sunket til 180 000.

Men det er likevel langt fram. 180 000 mennesker uten fast ansettelse. Det er mange, altfor mange. Over halvparten av dem befinner seg i offentlig sektor. Helse- og sosialtjenester topper lista, med 56 000 midlertidige, så følger undervisning med 26 000. Offentlig administrasjon, deriblant Forsvaret, har til sammen 13 000 midlertidige ansatte.

Ved universiteter og høyskoler er bruken av midlertidige ansatte svært høyt. NAV er også blant verstingene.

Den rødgrønne regjeringen har varslet kamp mot slike ansettelsesforhold. Men i sin egen leir, stat og kommune, er det smått med resultater.

Det er tjenestemannsloven som regulerer disse forholdene. Her har man lettere adgang til å bruke midlertidige ansatte, og det benytter mange seg av. I staten kan man ansette folk midlertidig, og begrunne det med omorganisering. Man vet ikke hvordan arbeidet ser ut om et, to eller tre år. Og folk kan være midlertidig ansatt opp til fire år.

Hva gjør det med folk når de ikke har et sikkerhetsnett i bunn i form av en trygg jobb? Hva gjør det med arbeidsmiljøet? Mange lever i usikkerhet og utrygghet. De kan ikke se framover – ikke planlegge noe. Man får ikke lån til å kjøpe leilighet. Da må man ha sikker inntekt.

Mange kvier seg for å stifte familie under slike forhold.

Ufrivillig deltid er også kommet for å bli, ser det ut til. For en drøy generasjon siden var deltid et virkemiddel som skulle øke kvinners yrkesaktivitet, og for å kunne møte et økende arbeidskraftbehov i offentlig sektor. Deltid ble sett på som et tilbud til kvinner slik at de kunne kombinere familie og yrkesliv. I dag vil kvinner være fullverdige lønnsmottakere, og jobbe 100 prosent. De vil forsørge seg sjøl, og ikke være økonomisk avhengig av mannen.

Det er også mange enslige forsørgere i dette landet. Om man da kun har ei halv lønn å leve av, ja, da har man det tøft. Mest sannsynlig skyldes også en del av barnefattigdommen dette problemet.

Ifølge SSB jobbet 53 000 mennesker ufrivillig deltid i 4. kvartal 2008. En medlemsundersøkelse i Fagforbundet samme år viser at over 55 prosent av deres medlemmer jobber i reduserte stillinger.

Det er i yrker der det jobber flest kvinner at deltidsarbeid er mest utbredt.

LO må stille mye sterkere krav bak slagordet om at folk skal ha ei lønn å leve av. Det ufrivillige deltidsarbeidet må vi komme til livs. Vi må også sørge for at folk i midlertidige stillinger får et trygghetsnett i form av faste ansettelser. Noe annet er uverdig i vårt velferdssamfunn.