En samlet ramme på 3,3 prosent og en likelønnspott til noen kvinnedominerte yrker på rundt 300 millioner kroner. Det er resultatet etter meklingen for de statsansatte.

Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) framhevet på pressekonferansen at oppgjøret har en klar og tydelig kvinneprofil.

– Jeg er svært fornøyd med at partene har kommet i havn med et oppgjør med en klar kvinneprofil innenfor ansvarlige rammer, sier hun.

Ut på uravstemning
Aktuell møter forhandlingsleder Tone Rønoldtangen etter at riksmekler Kari Gjesteby, statsråden og alle forhandlingslederne har holdt felles pressekonferanse.

Rønoldtangen er optimist og kaller resultatet historisk. Hun er tydelig sliten etter en tøff meklingsrunde, 11 timer på overtid.

Partene ønsket i utgangspunktet en samlet ramme på 4 prosent, men fikk bare 3.3 prosent. Dette er hun klart ikke helt fornøyd med.

Hun er derimot glad for at de fikk på plass et godt generelt tillegg som sikrer økt kjøpekraft for alle statstilsatte, uavhengig av kjønn.

Viktigst for henne har vært at de i dette lønnsoppgjøret også har sørget for et historisk likelønnsløft for kvinner i staten.

Rønoldtangen har, siden hun overtok ledervervet i LO Stat, signalisert at hun kom til å kjempe med nebb og klør for å gjøre noe med lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

– Det har vi gjort. Vi er ikke i mål, men årets oppgjør er en bra start, sier Rønoldtangen.

Tre hovedelementer
– Jeg mener likelønnssatsingen viser seg i alle tre hovedelementene i den økonomiske delen av tariffoppgjøret. Et generelt tillegg med likelønnsprofil, et sentralt justeringsoppgjør med klare likelønnsprioriteringer og likelønnsføringer også på den delen av oppgjøret som gjennomføres lokalt, sier hun.

Dette betyr at resultatet for staten samlet er litt bedre enn for frontfagene.

Tapte om lønnstillegg for småbarnsforeldre
Rønoldtangen blar gjennom den svære avtalen med alle detaljene, der hun for det meste har konsentrert seg om de store linjene og den økonomiske rammen.

Hun konstaterer at de tapte kravet om et ekstra lønnstillegg til de som kommer tilbake fra svangerskapspermisjon.

– Det var veldig skuffende. Dette var jo et tiltak vi i LO Stat hadde stor tro på - og som ville betydd mye for mange. Dessverre fikk vi ikke gjennomslag på dette, men mye har vi jo fått igjennom, sier hun.

Roser forhandlingsdelegasjonen
Rønoldtangen ønsker å rose alle i LO Stats forhandlingsdelegasjon.

– Folk har gjort en kjempebra innsats hele veien, sier hun.

Årets statsoppgjør hadde en kvinnelig riksmekler og kvinnelige forhandlingsledere på begge sidene av bordet, men Rønoldtangen tror ikke at dette har påvirket meklingen.

Duket for likelønnsløft
– Jeg liker å tro at den sterke kvinneandelen i meklingen hadde betydning i forhold til å få gjennomslag for likelønnskravene, men tror egentlig ikke at det var slik, smiler hun.

Rønoldtangen mener tiden allerede var overmoden for et likelønnsløft i staten.

– Uansett hvem som hadde vært LO Stats leder, enten det var Morten Øye eller meg, ville kravet om likelønn stått sterkt. Mye av forarbeidet var gjort da jeg overtok ledelsen. Det var duket for et likelønnsløft i år, sier hun.

Honnør til Lillleheie og Reese
For den ferske forhandlingslederen i LO Stat er det viktig gi honnør til de kvinnelige forbundsledere i LO som, i flere måneder før lønnsoppgjøret, har kjempet fram kravene om likelønn .

– Uten Turid Lilleheie og Randi Reese's innsats for å få dette på dagsorden, ville vi nok ikke kommet så langt. De fortjener virkelig ros for det arbeidet de har lagt ned, sier hun.

Komplisert fordelingsnøkkel
Selv for de som har forhandlet fram skissen, er det ikke lett å plukke ut tapere og vinnerne av oppgjøret. Men det de er enige om, er at det er menn som får minst og at det er kvinnene som vinner.

Likelønnspengene fordeler seg på det generelle tillegget, men også på den sentrale justeringspotten, hvor hoveddelen av likelønna vil komme, samt i lokale forhandlinger.

Hele 200 millioner kroner av justeringspotten er reservert for likelønnstiltak som ”i hovedsak skal tilgodese stillingskoder med mer enn 60 % kvinner og hvor flertallet har 3-årig utdanning eller mer”.

Ifølge Rønoldtangen vil alle få et generelt tillegg som starter på rundt 8.500 kroner på de laveste lønnstrinnene hvor LO Stat har medlemmer, stigende til 9.700 kroner opp til og med lønnstrinn 59, og deretter 2,1 prosent fra lønnstrinn 60 til lønnstrinn 98.

Hun minner om at det også er avsatt 1 prosent til sentrale justeringsforhandlinger.

– Det er nok her hovedvekten av likelønnsløftet kommer, sier Rønoldtangen. Hun håper samtidig at de 0,8 prosentene som er avsatt til lokale forhandlinger brukes for å redusere lønnsforskjellene.

Forbundsleder Turid Lilleheie i NTL Vi klarte det!
En av dem som smiler mest i dag er Turid Lilleheie, leder av NTL.

– Vi fikk til en historisk likelønnsprofil. Vi klarte det, vårt aller viktigste krav. Resten er til å leve med, sier en glad og lettet Lilleheie.